AVANSERT SØK
Kapittel 2
HELAMANS BOK, kapittel 3
Kapittel 4

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Mange nephitter utvandrer til landet i nord - De bygger hus av sement og fører mange opptegnelser - Titusener blir omvendt og døpt - Guds ord fører menneskene til frelse - Helamans sønn, Nephi, bekler dommersetet. Ca. 49-39 f. Kr. (37 vers)


1.   Og nå skjedde det i det tre og førtiende år av dommernes regjeringstid at det ikke var noen stridigheter blant Nephis folk, unntatt litt stolthet som var i kirken, noe som førte til litt uenighet blant folket, men dette ble oppgjort i slutten av det tre og førtiende år.

2.   Og det var ingen stridigheter blant folket i det fire og førtiende år, heller ikke var det mange stridigheter i det fem og førtiende år.

3.   Og det skjedde i det seks og førtiende, ja, da var det mange stridigheter og mye uenighet, noe som førte til at overmåte mange dro ut av Zarahemlas land og reiste til landet i nord for å slå seg ned der.

4.   Og de reiste meget langt bort til de kom til store innsjøer og mange elver.

5.   Ja, og de spredte seg til alle deler av landet, til alle deler som ikke hadde blitt lagt øde og var uten skog på grunn av de mange innbyggere som tidligere hadde vært bosatt i landet.

6.   Og nå var ingen del av landet øde bortsett fra at det manglet skog, men fordi det folk som tidligere hadde bodd i landet, var blitt utryddet i så stort omfang, ble landet kalt øde.

7.   Og da det var lite skog i landet, ble de mennesker som reiste dit, overmåte flinke til å arbeide med sement. Derfor bygget de sementhus som de bodde i.

8.   Og det skjedde at de formerte seg og spredte seg og reiste fra landet i syd til landet i nord og spredte seg i den grad at de begynte å dekke hele landet, fra havet i syd til havet i nord, fra havet i vest til havet i øst.

9.   Og menneskene som var i landet i nord, bodde i telt og i hus av sement, og de lot alle trær som skjøt frem i landet, få anledning til å vokse opp så de med tiden kunne få tømmer til å bygge sine hus, ja, sine byer og sine templer og sine synagoger og sine helligdommer og alle slags bygninger.

10.   Og det skjedde at da det var overmåte stor mangel på tømmer i landet i nord, sendte de mye dit med skip.

11.   Og slik gjorde de det mulig for menneskene i landet i nord å bygge mange byer, både av tre og av sement.

12.   Og det skjedde at mange av Ammons folk, som var lamanitter av fødsel, også reiste til dette landet.

13.   Og nå er det mange blant dette folk som har ført nøyaktige og meget omfattende opptegnelser om dette folks gjøremål.

14.   Men se, med hensyn til dette folks gjøremål, ja, beretningen om lamanittene og nephittene og deres kriger og stridigheter og uenighet og deres forkynnelse og deres profetier og deres skipsfart og deres bygging av skip og deres bygging av templer og av synagoger og deres helligdommer og deres rettferdighet og deres ugudelighet og deres mord og deres røveri og deres plyndring og allslags avskyelighet og horlevnet bare en ørliten del av alt dette kan få plass i dette verk.

15.   Men se, det finnes mange bøker og mange opptegnelser av alle slag, og de er hovedsakelig blitt ført av nephittene.

16.   Og de er blitt overlevert av nephittene fra den ene generasjon til den neste inntil de har falt i overtredelse og har blitt myrdet, plyndret og jaget på flukt og drept og adspredt over hele landet og blandet med lamanittene inntil de ikke lenger kalles nephitter, men er blitt ugudelige og ville og glupske, ja, de er blitt lamanitter.

17.   Og nå vender jeg tilbake til min egen beretning igjen. Derfor, det jeg har omtalt, hadde funnet sted etter at det hadde vært store stridigheter og uroligheter og kriger og uenighet blant Nephis folk.

18.   Slik endte det seks og førtiende år av dommernes regjeringstid.

19.   Og det skjedde at det fremdeles var store stridigheter i landet, ja, i det syv og førtiende år, og i det åtte og førtiende år også.

20.   Likevel satt Helaman på dommersetet og handlet rettferdig og upartisk, ja, han var nøye med å holde Guds lover og bud og befalinger, og gjorde alltid det som var riktig i Guds øyne. Og han vandret i sin fars fotspor, så det gikk ham vel i landet.

21.   Og det skjedde at han fikk to sønner. Den eldste ga han navnet Nephi og den yngste navnet Lehi. Og de begynte å vokse opp for Herren.

22.   Og det skjedde at krigene og stridighetene etter hvert begynte å opphøre blant det nephittiske folk henimot slutten av det åtte og førtiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

23.   Og det skjedde at i det ni og førtiende år av dommernes regjeringstid var det opprettet varig fred i landet bortsett fra de hemmelige forbund som røveren Gadianton hadde opprettet i de mest bebodde deler av landet. De var dengang ikke kjent for de øverste myndigheter, derfor ble de ikke utryddet av landet.

24.   Og det skjedde at i det samme år var det overmåte stor fremgang i kirken, ja, det var mange tusen som sluttet seg til kirken og ble døpt til omvendelse.

25.   Og så stor var fremgangen i kirken og så mange var velsignelsene som ble utøst over folket, at selv høyprestene og lærerne var storlig forbauset.

26.   Og det skjedde at Herrens verk hadde fremgang, så mange sjeler, ja, titusener, ble døpt og innlemmet i Guds kirke.

27.   Således ser vi at Herren er barmhjertig mot alle som i hjertets oppriktighet vil påkalle hans hellige navn.

28.   Ja, således ser vi at himmelens port er åpen for alle, ja, for alle som vil tro på Jesu Kristi navn, han som er Guds Sønn.

29.   Ja, vi ser at alle som vil; kan gripe Guds ord, som er levende og kraftig og skal rive i stykker all djevelens list og alle hans snarer og lumske planer og lede det menneske som følger Kristus, inn på en snever og smal vei over elendighetens evige svelg som er beredt til å sluke de ugudelige,

30.   og bringe deres sjeler, ja, deres udødelige sjeler, til Guds høyre hånd i himmelens rike for å ta plass med Abraham og Isak og med Jakob og med alle våre hellige fedre for aldri mer å gå ut.

31.   Og i dette år var det stadig glede i Zarahemlas land og i alle områdene omkring, ja, i hele det land som var i nephittenes besittelse.

32.   Og det skjedde at det var fred og overmåte stor glede i resten av det ni og førtiende år, ja, det var også sammenhengende fred og stor glede i det femtiende år av dommernes regjeringstid.

33.   Og i det en og femtiende år av dommernes regjeringstid var det også fred, bortsett fra den stolthet som begynte å komme inn i kirken - ikke inn i Guds kirke, men i hjertene til de mennesker som hevdet å tilhøre Guds kirke.

34.   Og de ble oppblåste av stolthet så de forfulgte mange av sine brødre. Nå var dette et stort onde som førte til at den mest ydmyke del av folket ble utsatt for store forfølgelser og måtte tåle mange lidelser.

35.   Likevel fastet og ba de ofte og ble sterkere og sterkere i sin ydmykhet og fastere og fastere i troen på Kristus, inntil deres sjel var fylt med glede og trøst, ja, så deres hjerter var renset og helliggjort, en helliggjørelse som finner sted fordi de gir seg hen til Gud.

36.   Og det skjedde at det to og femtiende år også endte i fred bortsett fra den overmåte store stolthet som hadde kommet inn i folkets hjerter. Og den kom på grunn av deres overmåte store rikdommer og fordi det hadde gått dem vel i landet. Og den tiltok blant dem fra dag til dag.

37.   Og det skjedde i det tre og femtiende år av dommernes regjeringstid at Helaman døde, og hans eldste sønn, Nephi, begynte å regjere i hans sted. Og det skjedde at han bekledde dommersetet og handlet rettferdig og upartisk, ja, han holdt Guds bud og gikk i sin fars fotspor.


 
Kapittel 2
HELAMANS BOK, kapittel 3
Kapittel 4

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige