AVANSERT SØK
Kapittel 10
HELAMANS BOK, kapittel 11
Kapittel 12

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Nephi overtaler Herren til å la en hungersnød komme i stedet for krig - Mange mennesker omkommer - De omvender seg, og Nephi ber Herren inntrengende om regn - Nephi og Lehi mottar mange åpenbaringer - Gadiantonrøverne får sterkt fotfeste i landet. Ca. 20-6 f Kr. (38 vers)


1.   OG nå skjedde det i det to og syttiende år av dommernes regjeringstid at stridighetene tiltok så det var krig overalt i landet blant hele Nephis folk.

2.   Og det var denne hemmelige røverbanden som utførte dette ødeleggelsens og ugudelighetens verk. Og denne krigen varte hele dette året - og i det tre og syttiende år også.

3.   Og det skjedde at dette året ropte Nephi til Herren og sa:

4.   O Herre, la ikke dette folk bli utryddet ved sverdet, men, Herre, la det heller komme hunger i landet for å vekke dem til erindring om Herren deres Gud, og kanskje vil de omvende seg og vende seg til deg.

5.   Og det skjedde ifølge Nephis ord. Og det ble en stor hungersnød i landet blant hele Nephis folk. Og derfor, i det fire og syttiende år fortsatte hungersnøden. Ødeleggelsens verk ved sverdet opphørte, men ble forsterket på grunn av hungersnøden.

6.   Og dette ødeleggelsens verk fortsatte også i det fem og syttiende år. For landet ble hjemsøkt av tørke og frembragte ikke korn i kornhøstens tid. Og hele landet ble hjemsøkt, både blant lamanitter og nephitter, og de ble hjemsøkt, så de omkom i tusentall i de mest ugudelige deler av landet.

7.   Og det skjedde at folket forsto at de var nær ved å omkomme av sult, og de begynte å huske Herren sin Gud, og de begynte å huske Nephis ord.

8.   Og folket begynte å bønnfalle sine øverste dommere og sine ledere om å si til Nephi: Se, vi vet at du er en Guds mann. Og derfor, rop til Herren vår Gud at han tar denne hungersnøden bort fra oss, så ikke alle de ord du har talt om vår ødeleggelse går i oppfyllelse.

9.   Og det skjedde at dommerne talte til Nephi slik folket ønsket. Og det skjedde at da Nephi så at folket hadde omvendt seg og ydmyket seg og kledd seg i sørgedrakt, ropte han igjen til Herren og sa:

10.   O Herre, se, dette folk omvender seg, de har fjernet gadiantonbanden så den er blitt helt utryddet, og de har skjult deres hemmelige planer i jorden.

11.   Vil du nå, O Herre, på grunn av deres ydmykhet, vende din vrede bort og la din vrede være tilfredsstilt ved å ha utryddet de ugudelige mennesker som du allerede har utryddet.

12.   O Herre, vil du vende din vrede bort, ja, din heftige vrede, og la denne hungersnød opphøre i dette land.

13.   O Herre, vil du lytte til meg, la det gå ifølge mine ord, og send regn over landet så det kan frembringe sin frukt og sitt korn i kornhøstens tid.

14.   O Herre, du lyttet til mine ord da jeg sa: La det komme hungersnød så sverdets plage kan opphøre. Og jeg vet at du også denne gang vil lytte til mine ord, for du sa: Hvis dette folk omvender seg, vil jeg spare dem.

15.   Ja, O Herre, som du ser, har de omvendt seg på grunn av hungersnøden og pesten og ødeleggelsen som er kommet over dem.

16.   Og nå, O Herre, vil du vende din vrede bort og prøve dem igjen om de vil tjene deg? Og hvis det skjer, O Herre, kan du velsigne dem ifølge dine ord som du har talt.

17.   Og det skjedde at i det seks og syttiende år vendte Herren sin vrede bort fra folket og lot regn falle over landet så det frembragte frukt i frukthøstens tid. Og det skjedde at det frembragte korn i kornhøstens tid.

18.   Og se, folket frydet seg og priste Gud, og hele landet var fylt av fryd, og de forsøkte ikke lenger å drepe Nephi, men de aktet ham som en stor profet og en Guds mann som hadde fått stor kraft og myndighet fra Gud.

19.   Og se, hans bror, Lehi, sto ikke det minste tilbake for ham med hensyn til rettferdighet.

20.   Og derfor skjedde det at det igjen begynte å gå Nephis folk vel i landet. Og de begynte å bygge opp sine øde steder, og de begynte å formere seg og bre seg utover til de dekket hele landet både i nord og i syd, fra havet i vest til havet i øst.

21.   Og det skjedde at det seks og syttiende år endte i fred, og det syv og syttiende år begynte i fred. Og kirken ble utbredt over hele landet, og de fleste av folket, både nephitter og lamanitter, tilhørte kirken. Og de hadde det overmåte fredelig i landet, og slik endte det syv og syttiende år.

22.   Og de hadde også fred i det åtte og syttiende år bortsett fra noen få stridigheter om læresetninger som var skrevet av profetene.

23.   Og i det ni og syttiende år begynte det å bli mye strid. Men det skjedde at Nephi og Lehi og mange av deres brødre - som kjente den sanne lære fordi de mottok mange åpenbaringer daglig - forkynte for folket så de samme år endte sin strid.

24.   Og det skjedde at i det åttiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk var det noen som hadde gjort opprør mot Nephis folk som noen år tidligere hadde gått over til lamanittene og påtatt seg navnet lamanitter, og det var også noen som var direkte etterkommere av lamanittene som ble oppegget til vrede av dem, eller av disse opprørerne. Derfor gikk de til krig mot sine brødre.

25.   Og de myrdet og plyndret og trakk seg deretter tilbake til fjellene og ut i villmarken og til hemmelige steder hvor de skjulte seg så de ikke kunne oppdages. Og for hver dag som gikk, ble det stadig flere av dem, ettersom de som gjorde opprør, sluttet seg til dem.

26.   Og derfor ble det etterhvert, ja, i løpet av ganske få år, en overmåte stor røverbande. Og de lette frem alle Gadiantons hemmelige planer, og derfor ble de gadiantonrøvere.

27.   Se, disse røverne herjet voldsomt og forårsaket store ødeleggelser blant Nephis folk, ja, også blant lamanittenes folk.

28.   Og det skjedde at det ble nødvendig å sette en stopper for dette ødeleggelsesverk. Derfor sendte de en hærstyrke av sterke menn ut i villmarken og opp i fjellene for å lete etter denne røverbanden og utrydde den.

29.   Men se, i det samme år skjedde det at de ble drevet tilbake til sine egne land. Og slik endte det åttiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk.

30.   Og det skjedde i begynnelsen av det en og åttiende år at de dro ut igjen mot denne røverbanden og drepte mange, og de ble også hjemsøkt av stor ødeleggelse.

31.   Og de ble igjen tvunget til å vende tilbake fra villmarken og fra fjellene til sine egne land på grunn av det overmåte store antall røvere som oversvømmet fjellene og villmarken.

32.   Og det skjedde at slik endte dette året. Og røverne ble stadig flere og vokste seg så sterke at de holdt stand mot hele nephittenes, ja, også lamanittenes hærstyrker, og de skapte stor frykt blant folket i hele landet.

33.   Ja, for de hjemsøkte mange deler av landet med store ødeleggelser. Ja, de drepte mange, og andre tok de til fange og førte dem ut i villmarken, ja, især deres kvinner og deres barn.

34.   Dette store onde som rammet folket på grunn av deres synder, vekket dem igjen til erindring om Herren deres Gud.

35.   Og slik endte det en og åttiende år av dommernes regjeringstid.

36.   Og i det to og åttiende år begynte de igjen å glemme Herren sin Gud. I det tre og åttiende år ble de stadig mer ugudelige, og i det fire og åttiende år forbedret de seg ikke.

37.   Og det skjedde at de i det fem og åttiende år ble stadig mer stolte og ugudelige, og derfor var de igjen i ferd med å modnes til ødeleggelse.

38.   Og slik endte det fem og åttiende år.


 
Kapittel 10
HELAMANS BOK, kapittel 11
Kapittel 12

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige