AVANSERT SØK
HELAMANS BOK, kapittel 1
Kapittel 2

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Pahoran den annen blir øverstedommer og myrdes av Kishkumen - Pacumeni overtar dommersetet Coriantumr leder lamanittenes hærstyrker, inntar Zarahemla og slår Pacumeni ihjel - Moronihah beseirer lamanittene og gjenerobrer Zarahemla, og Coriantumr blir drept. Ca. 52-50f. Kr. (34 vers)


1.   Og se, nå skjedde det i begynnelsen av det førtiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk at det oppsto alvorlige vanskeligheter blant det nephittiske folk.

2.   For se, Pahoran var død og hadde gått all kjødets gang, derfor begynte det å bli en alvorlig strid om hvem som skulle overta dommersetet av de brødre som var Pahorans sønner.

3.   Nå er dette navnene på dem som stred om dommersetet og som også var årsak til at folket stred: Pahoran, Paanchi og Pacumeni.

4.   Nå er ikke dette alle Pahorans sønner (for han hadde mange), men dette er de som stred om dommersetet, derfor splittet de folket i tre grupper.

5.   Likevel skjedde det at Pahoran ble utnevnt ved folkets stemme til å være øverste dommer og guvernør over Nephis folk.

6.   Og det skjedde at da Pacumeni forsto at han ikke kunne innta dommersetet, sluttet han seg til folkets stemme.

7.   Men se, Paanchi og den del av folket som ønsket at han skulle være deres guvernør, ble overmåte vrede, derfor forsøkte han ved smiger å få disse menneskene til å gjøre opprør mot sine brødre.

8.   Og det skjedde at mens han var ved å gjøre dette, se, da ble han tatt, stilt for en domstol ifølge folkets stemme og dømt til døden, for han hadde gjort opprør og forsøkt å ødelegge folkets frihet.

9.   Da nå disse menneskene som ønsket at han skulle være deres guvernør, forsto at han var dømt til døden, ble de sinte, og se, de sendte en mann ved navn Kishkumen til Pahorans dommersete og myrdet Pahoran mens han satt på dommersetet.

10.   Og han ble forfulgt av Pahorans tjenere, men se, så hurtig var Kishkumens flukt at ingen kunne innhente ham.

11.   Og han gikk tilbake til dem som hadde sendt ham, og de sluttet alle en pakt, ja, de sverget ved sin evige Skaper at de ikke ville fortelle noe menneske at Kishkumen hadde myrdet Pahoran.

12.   Derfor ble ikke Kishkumen kjent blant Nephis folk, for han var forkledd da han myrdet Pahoran. Og Kishkumen og hans bande som hadde sluttet en pakt med ham, blandet seg med folket på en slik måte at ikke alle kunne bli funnet. Men alle som ble funnet, ble dømt til døden.

13.   Og se, nå ble Pacumeni ifølge folkets stemme valgt til å være øverste dommer og guvernør over folket, og til å regjere i sin bror Pahorans sted, og det var ifølge hans rett. Og alt dette ble gjort i det førtiende år av dommernes regjeringstid, og så var året omme.

14.   Og det skjedde i det en og førtiende år av dommernes regjeringstid at lamanittene hadde samlet en utallig hærstyrke av menn og væpnet dem med sverd og med sabler og med buer og med piler og med hjelmer og med brystskjold og med alle tenkelige slags skjold.

15.   Og de kom ned igjen så de kunne gå til krig mot nephittene. Og de ble ledet av en mann ved navn Coriantumr, og han var en etterkommer av Zarahemla, og han hadde gått bort fra nephittene. Og han var en stor og mektig mann.

16.   Derfor tenkte lamanittenes konge, hvis navn var Tubaloth som var Ammorons sønn, at Coriantumr, som var en mektig mann, kunne holde stand mot nephittene med sin styrke og også med sin store visdom, så han ved å sende ham kunne få makt over nephittene.

17.   Derfor oppegget han dem til vrede, og han samlet sine hærstyrker, og han utnevnte Coriantumr til å være deres leder og lot dem marsjere ned til Zarahemlas land for å kjempe mot nephittene.

18.   Og det skjedde at fordi det var så store stridigheter og så mange vanskeligheter hos myndighetene, hadde de ikke sørget for tilstrekkelig vakthold i Zarahemlas land, for de hadde trodd at lamanittene ikke ville våge å trenge inn i hjertet av deres land for å angripe den store byen Zarahemla.

19.   Men det skjedde at Coriantumr rykket frem i spissen for sine tallrike skarer og overfalt byens innbyggere, og de marsjerte så overmåte hurtig at nephittene ikke fikk tid til å samle sine hærstyrker.

20.   Derfor hugget Coriantumr ned vakten ved inngangen til byen og marsjerte inn i byen med hele sin hærstyrke. Og de drepte alle som satte seg opp mot dem, så de tok hele byen i besittelse.

21.   Og det skjedde at Pacumeni, som var den øverste dommer, flyktet for Coriantumr like til bymuren. Og det skjedde at Coriantumr slo ham mot muren så han døde. Og slik endte Pacumenis dager.

22.   Og da Coriantumr forsto at byen Zarahemla var i hans besittelse, og at nephittene hadde flyktet for dem og var drept og var grepet og var kastet i fengsel, og at han var i besittelse av den sterkeste forsvarsstilling i hele landet, ble han så modig at han var nær ved å gå til angrep på hele landet.

23.   Og nå ble han ikke i Zarahemlas land, men han rykket frem med en stor hærstyrke like til byen Overflod. For han var fast bestemt på å rykke frem og slå seg gjennom med sverdet så han kunne innta de nordlige deler av landet.

24.   Og da han antok at de var sterkest midt i landet, rykket han derfor frem og ga dem ikke tid til å samle seg unntatt i små flokker, og på denne måten overfalt de dem og slaktet dem ned.

25.   Men se, Coriantumrs marsj gjennom midten av landet var en stor fordel for Moronihah til tross for det store antall nephitter som var drept.

26.   For se, Moronihah hadde antatt at lamanittene ikke ville våge å trenge inn til midten av landet, men at de ville angripe byene omkring i grenseområdene slik de hittil hadde gjort. Derfor hadde Moronihah utplassert sine sterke hærstyrker for å forsvare de deler som lå i grenseområdene.

27.   Men se, lamanittene ble ikke skremt slik han hadde ønsket, men de hadde kommet midt inn i landet og hadde inntatt hovedstaden, som var byen Zarahemla, og marsjerte gjennom de viktigste deler av landet og slo folk ihjel i et stort blodbad både menn, kvinner og barn og tok mange byer og mange forsvarsstillinger i besittelse.

28.   Men da Moronihah hadde oppdaget dette, sendte han straks Lehi en omvei med en hærstyrke for å avskjære dem før de kom frem til landet Overflod.

29.   Og det gjorde han. Og han greide å avskjære dem før de kom frem til landet Overflod, og gikk til kamp mot dem så de begynte å trekke seg tilbake til Zarahemlas land.

30.   Og det skjedde at Moronihah avskar dem i deres tilbaketog og gikk til kamp mot dem, så det ble et overmåte blodig slag. Ja, mange ble drept, og Coriantumr var også blant dem som ble funnet drept.

31.   Og se, nå kunne ikke lamanittene trekke seg tilbake i noen retning, hverken mot nord eller mot syd eller mot øst eller mot vest, for de var helt omringet av nephittene.

32.   Og slik hadde Coriantumr jaget lamanittene midt inn blant nephittene så de var i nephittenes makt, og selv var han drept, og lamanittene overga seg til nephittene.

33.   Og det skjedde at Moronihah gjenerobret byen Zarahemla og lot de lamanitter som hadde blitt tatt til fange, dra ut av landet i fred.

34.   Og slik endte det en og førtiende år av dommernes regjeringstid.


 
HELAMANS BOK, kapittel 1
Kapittel 2

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige