AVANSERT SØK
Kapittel 6
1. NEPHIS BOK, kapittel 7
Kapittel 8

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Lehis sønner vender tilbake til Jerusalem og ber Ismael og hans hus bli med dem på reisen - Larnan og andre gjør opprør - Nephi formaner sine brødre til å ha tro på Herren - De binder ham med rep og planlegger å drepe ham - Han slipper fri ved troens kraft - Hans brødre ber om tilgivelse - Lehi og hans følge ofrer slaktoffer og brennoffer. Ca. 600-592 f. Kr. (22 vers)


1.   Og nå vil jeg dere skal vite at da min far, Lehi, hadde endt sine profetier om sin ætt, skjedde det at Herren talte til ham igjen og sa at det ikke var godt for ham, Lehi, å reise alene med sin familie ut i villmarken, men at hans sønner skulle ta døtre til hustru så de kunne oppreise avkom for Herren i det lovede land.

2.   Og det skjedde at Herren befalte ham at jeg, Nephi, og mine brødre igjen skulle vende tilbake til Jerusalems land og ta Ismael og hans familie med oss ut i villmarken.

3.   Og det skjedde at jeg, Nephi, sammen med mine brødre, igjen reiste ut i villmarken for å dra opp til Jerusalem.

4.   Og det skjedde at vi gikk til Ismaels hus, og vi fant nåde for Ismaels øyne, så vi talte Herrens ord til ham.

5.   Og det skjedde at Herren bløtgjorde Ismaels hjerte, og også hans hus, så de reiste med oss ut i villmarken til vår fars telt.

6.   Og det skjedde på vår reise i villmarken at Laman og Lemuel, to av Ismaels døtre og Ismaels to sønner og deres familier satte seg opp mot oss - ja, mot meg, Nephi, mot Sam og sin far, Ismael, og mot hans hustru og hans tre andre døtre.

7.   Og det skjedde at de under denne oppstand ønsket å vende tilbake til Jerusalems land.

8.   Men da jeg, Nephi, var bedrøvet på grunn av deres hårde hjerter, talte jeg til dem, ja, jeg talte til Laman og Lemuel og sa: Se, dere er mine eldre brødre, men hva kommer det av at dere har så hårde hjerter og er så forblindet at jeg, som er deres yngre bror, må tale til dere og være et eksempel for dere?

9.   Hvorfor har dere ikke lyttet til Herrens ord?

10.   Hvordan kan dere ha glemt at dere har sett en Herrens engel?

11.   Ja, og hvordan kan dere ha glemt de store ting Herren har gjort for oss ved å fri oss ut av Labans hender og ved å la oss få tak i opptegnelsen?

12.   Ja, hvordan kan dere ha glemt at Herren ifølge sin vilje er istand til å gjøre alle ting for menneskenes barn når de bare utover tro på ham? La oss derfor være trofaste mot ham.

13.   Og hvis vi er trofaste mot ham, skal vi komme til det lovede land, og en gang i fremtiden skal dere vite at Herrens ord skal oppfylles med hensyn til Jerusalems ødeleggelse, for alt Herren har talt om Jerusalems ødeleggelse, må gå i oppfyllelse.

14.   For se, Herrens Ånd slutter snart å streve med dem, for se, de har forkastet profetene, og Jeremia har de kastet i fengsel. Og de har forsokt å ta min fars liv, så de har drevet ham ut av landet.

15.   Og nå sier jeg dere at hvis dere vender tilbake til Jerusa-lem, vil dere omkomme sam-men med dem. Og hvis dere velger det, dra opp til landet, og husk de ord som jeg taler til dere, at hvis dere drar, vil dere også omkomme, for slik driver Herrens Ånd meg til å tale.

16.   Og det skjedde at da jeg, Nephi, hadde talt disse ord til mine brødre, ble de sinte på meg. Og det skjedde at de la hånd på meg, for se, de var overmåte vrede, og de bandt meg med tau, og forsøkte å ta mitt liv ved å forlate meg i villmarken så jeg kunne bli fortart av ville dyr.

17.   Men det skjedde at jeg ba til Herren og sa: Herre, vil du, på grunn av den tro jeg har på deg, fri meg ut av mine brødres hender, ja, vil du gi meg styrke til å sprenge disse bånd som jeg er bundet med.

18.   Og det skjedde at da jeg hadde sagt disse ord, se, da ble båndene lost fra mine hender og føtter, og jeg sto foran mine brødre og talte til dem igjen.

19.   Og det skjedde at de ble sinte på meg igjen og forsøkte å legge hånd på meg, men se, en av Ismaels døtre, ja, også hennes mor og en av Ismaels sønner, bønnfalt mine brødre så deres hjerter ble bløtgjort, og de sluttet å stå meg etter livet.

20.   Og det skjedde at de var sørgmodige på grunn av sin ugudelighet, og de bøyde seg for meg og ba meg inntrengende om å tilgi dem det de hadde gjort mot meg.

21.   Og det skjedde at jeg oppriktig tilga dem alt de hadde gjort, og jeg formante dem til å be Herren sin Gud om tilgivelse. Og det skjedde at det gjorde de. Og etter at de hadde bedt til Herren, fortsatte vi reisen til vår fars telt.

22.   Og det skjedde at vi kom frem til vår fars telt, og da jeg og mine brødre og hele Ismaels hus hadde kommet frem til min fars telt, takket de Herren sin Gud og ofret slaktoffer og brennoffer til ham.


 
Kapittel 6
1. NEPHIS BOK, kapittel 7
Kapittel 8

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige