AVANSERT SØK
Kapittel 4
JAKOBS BOK, kapittel 5
Kapittel 6

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Jakob siterer Zenos, som forteller allegorien om de dyrkede og viltvoksende oliventrærne - De er et bilde på Israel og hedningcfolkene - Israels adspredelse og innsamling blir bebudet - Hentydninger gjøres til nephittene og lamanittene og til hele Israels hus - Hedningefolkene vil podes inn i Israel - Til slutt vil olivenhagen bli brent. Ca. 544-421 f Kr. (77 vers)


1.   SE, mine brødre, husker dere ikke å ha lest profeten Zenos ord som han talte til Israels hus, og som lød:

2.   Lytt, O du Israels hus, og hør mine, en Herrens profets, ord.

3.   For se, så sier Herren: Jeg sammenligner deg, O Israels hus, med et dyrket oliventre som en mann tok og pleiet og ga næring i sin olivenhage, og det vokste og ble gammelt og begynte å råtne.

4.   Og det skjedde at olivenhagens mester kom og så at hans oliventre begynte å råtne, og han sa: Jeg vil beskjære det og grave omkring det og pleie det og gi det næring, så det kanskje kan skyte frem unge og sarte grener og ikke dø.

5.   Og det skjedde at han beskar det og gravde omkring det og pleiet det og ga det næring ifølge sitt ord.

6.   Og det skjedde at det etter mange dager begynte å skyte frem noen små, sarte grener, men se, toppen begynte å dø.

7.   Og det skjedde at olivenhagens mester så det, og han sa til sin tjener: Jeg er bedrøvet over å skulle miste dette treet. Gå derfor og ta grenene av et viltvoksende oliventre og bring dem hit til meg, og vi vil ta bort de store grenene som begynner ai visne, og vi vil kaste dem på il den så de kan brennes.

8.   Og se, sier olivenhagens Herre, jeg tar bort mange av disse unge og sarte grenene, og jeg vil pode dem inn hvor jeg vil, og det gjør ingenting om roten av dette treet dør, jeg kan likevel bevare frukten av det for meg selv. Derfor vil jeg ta disse unge, sarte grenene, og jeg vil hode dem inn hvor jeg vil.

9.   Ta du grenene fra det viltvoksende oliventreet og pod dem inn i stedet, og disse som jeg har skåret av, vil jeg kaste på ilden og brenne, så de ikke skal ligge strødd omkring i min olivenhage.

10.   Og det skjedde at olivenhagens Herres tjener gjorde som olivenhagens Herre hadde sagt, og podet inn grenene fra det viltvoksende oliventreet.

11.   Og olivenhagens Herre sørget for at det ble gravet omkring det og beskåret og pleiet og gitt næring, og sa til sin tjener: Jeg er bedrøvet over å skulle miste dette treet. Derfor har jeg gjort dette for om mulig å bevare røttene så de ikke dør, så jeg kan bevare dem for meg selv.

12.   Gå derfor din vei, ta være på treet, plei det og gi det næring ifølge mine ord.

13.   Og disse vil jeg anbringe nederst i min olivenhage, hvor som helst jeg vil, det vedkommer ikke deg. Og jeg gjør det så jeg kan bevare treets naturlige grener for meg selv, og også for at jeg kan lagre frukten til meg selv, for jeg er bedrøvet over å skulle miste dette treet og dets frukt.

14.   Og det skjedde at olivenhagens Herre gikk sin vei, og han skjulte det dyrkede oliventreets naturlige grener nederst i olivenhagen, noen her og noen der, alt etter sin vilje og sitt behag.

15.   Og det skjedde at lang tid gikk, og olivenhagens Herre sa til sin tjener: Kom, la oss gå ned i olivenhagen og arbeide i olivenhagen.

16.   Og det skjedde at olivenhagens Herre og også tjeneren gikk ned i olivenhagen for å arbeide. Og det skjedde at tjeneren sa til sin mester: Se her, se på treet.

17.   Og det skjedde at olivenhagens Herre så og fikk se treet hvor grener fra det viltvoksende oliventreet var blitt podet inn, og det hadde sprunget ut og begynt å bære frukt, og han så at den var god, og frukten var lik den naturlige frukten.

18.   Og han sa til tjeneren: Se, grenene fra det viltvoksende treet har tatt saften fra roten, så roten har frembragt stor styrke, og på grunn av rotens store styrke har de ville grenene frembragt edel frukt. Men hvis vi ikke hadde podet inn disse grenene, ville treet ha gått til grunne. Og se, jeg skal legge til side mye frukt som treet har frembragt, og denne frukten skal jeg lagre til meg selv.

19.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sa til tjeneren: Kom, la oss gå til den nederste del av olivenhagen og se om ikke også treets naturlige grener har frembrakt mye frukt, så jeg kan lagre frukten til meg selv.

20.   Og det skjedde at de gikk dit hvor mesteren hadde skjult treets naturlige grener, og han sa til tjeneren: Se disse, og han så den første, at den hadde frembragt mye frukt, og han så også at den var god. Og han sa til tjeneren: Ta av dens frukt og legg den til side til meg selv, for se, sa han, denne lange tid har jeg gitt den næring, og den har frembragt mye frukt.

21.   Og det skjedde at tjeneren sa til sin mester: Hvorfor kom du hit og plantet dette treet eller denne grenen av treet? For se, det var det magreste jordstykket i hele din olivenhage.

22.   Og olivenhagens Herre sa til ham: Råd meg ikke. Jeg visste at det var et magert stykke jord, derfor sa jeg til deg: Jeg har pleiet den og gitt den næring denne lange tid, og du ser at den har frembragt mye frukt.

23.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sa til sin tjener: Se her, se, jeg har plantet en annen gren av treet også, og du vet at dette jordstykket var magrere enn det første. Men se på treet. Jeg har pleiet det og gitt det næring denne lange tid, og det har frembragt mye frukt. Sank den derfor sammen, og lagre den til meg selv.

24.   Og det skjedde at olivenhagens Herre videre sa til sin tjener: Se her, og betrakt en annen gren som jeg også har plantet. Se, den har jeg også pleiet og gitt næring, og den har frembragt frukt.

25.   Og han sa til tjeneren: Se her, og se på den siste. Se, denne har jeg plantet på et fruktbart stykke jord, og jeg har pleiet den og gitt den næring denne lange tid, og bare en del av treet har frembragt edel frukt, og den andre delen av treet har fremhragt vill frukt. Se, jeg har pleiet og gitt dette treet næring på samme måte som de andre.

26.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sa til tjeneren: Hugg de grener av som ikke har frembragt god frukt, og kast dem på ilden.

27.   Men se, tjeneren sa til ham: La oss beskjære det og grave omkring det og pleie det og gi det næring litt lenger, så vil det kanskje frembringe god frukt til deg, som du kan lagre.

28.   Og det skjedde at olivenhagens Herre og olivenhagens Herres tjener pleiet og ga næring til all olivenhagens frukt.

29.   Og det skjedde at en lang lid hadde gått, og olivenhagens Herre sa til sin tjener: Kom, la ass gå ned og arbeide i olivenhagen igjen. For se, tiden nærmer seg, og enden kommer snart, derfor må jeg lagre frukten til meg selv.

30.   Og det skjedde at olivenhagens Herre og tjeneren gikk ned i olivenhagen og kom til det treet hvor de naturlige grenene var brukket av og ville grener var podet inn. Og se, treet bugnet av allslags frukt.

31.   Og det skjedde at olivenhagens Herre smakte på frukten, enhver sort etter dens antall. Og olivenhagens Herre sa: Se, denne lange tid har vi pleiet og gitt næring til dette treet, og jeg har lagret mye frukt til meg selv.

32.   Men se, denne gang har det frembragt mye frukt, men ikke noe av den er god. Og se, det er allslags dårlig frukt. Til tross for alt vårt arbeide er det meg til ingen nytte, og nå er jeg bedrøvet over å skulle miste dette treet.

33.   Og olivenhagens Herre sa til tjeneren: Hva skal vi gjøre med treet så jeg igjen kan bevare god frukt av det til meg selv?

34.   Og tjeneren sa til sin mester: Se, fordi du podet inn grener fra det viltvoksende oliventreet, har de gitt næring til røttene så de er i live og de ikke er døde. Derfor ser du at de fremdeles er gode.

35.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sa til sin tjener: Treet er meg til ingen nytte, og røttene gavner meg ikke så lenge det frembringer ond frukt.

36.   Ikke desto mindre vet jeg at røttene er gode, og jeg har bevart dem i min egen hensikt. Og på grunn av sin store styrke har de hittil frembragt god frukt på de ville grenene.

37.   Men se, de ville grenene har vokst så røttene er helt overgrodd. Og fordi de ville grenene har fått overtaket over røttene, har det frembragt mye ond frukt. Og fordi det har frembragt så mye ond frukt, ser du at det begynner å dø. Og hvis vi ikke gjør noe for å bevare det, vil det snart være modent til å bli kastet på ilden.

38.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sa til sin tjener: La oss gå ned til de nederste deler av olivenhagen og se om de naturlige grenene også har frembragt ond frukt.

39.   Og det skjedde at de gikk ned til de nederste deler av olivenhagen. Og det skjedde at de så at frukten fra de naturlige grenene også var blitt fordervet, ja, fra den første og den andre, og også den siste, og de var alle blitt fordervet.

40.   Og den ville frukten fra den siste hadde fått overtaket over den delen av treet som frembragte god frukt, ja, så grenen hadde visnet bort og var død.

41.   Og det skjedde at olivenhagens Herre gråt og sa til tjeneren: Hva mer kunne jeg ha gjort for min olivenhage?

42.   Se, jeg visste at all frukten i olivenhagen, unntatt disse, var blitt fordervet. Og nå er disse som en gang frembragte god frukt, også blitt fordervet. Og nå kan ingen av trærne i min olivenhage brukes til annet enn å bli hugget ned og kastet på ilden.

43.   Og se, dette siste, hvis gren har visnet bort, plantet jeg på et fruktbart stykke jord, ja, på et for meg mer utsøkt sted enn alle andre deler av min olivenhage.

44.   Og du så at jeg også tok vekk det som lå strødd omkring på dette jordstykket, så jeg kunne plante dette treet der i stedet.

45.   Og du så at en del av det frembragte god frukt, og en del av det frembragte vill frukt. Og fordi jeg ikke skar vekk grenene og kastet dem på ilden, se derfor har de fått overtaket over den gode grenen så den har visnet bort.

46.   Og se, til tross for all den omsorg vi har vist min olivenhage, er trærne der blitt fordervet så de ikke bærer god frukt, og jeg hadde håpet å bevare disse så jeg kunne lagre frukten til senere bruk for meg selv. Men se, de er blitt som det viltvoksende oliventreet og kan ikke brukes til annet enn å bli hugget ned og kastet på ilden, og jeg er bedrøvet over å skulle miste dem.

47.   Men hva mer kunne jeg ha gjort i min olivenhage? Har jeg holdt min hånd tilbake og unnlatt å pleie den og gi den næring? Nei, jeg har pleiet den og gitt den næring, og jeg har gravet i den, jeg har beskåret den, og jeg har gjødslet den og jeg har rakt ut min hånd nesten hele dagen lang, og enden nærmer seg. Og det bedrøver meg at jeg må hugge ned alle trærne i min olivenhage og kaste dem på ilden så de brenner opp. Hvem er det som har fordervet min olivenhage?

48.   Og det skjedde at tjeneren sa til sin mester: Skyldes det ikke at din olivenhage er for høyreist? Har ikke grenene der fått overtaket over de røttene som er gode? Og fordi grenene har fått overtaket over røttene, se, derfor vokste de raskere enn røttene var sterke til og tok styrken selv. Se, sier jeg, er det ikke dette som er årsaken til at trærne i din olivenhage er blitt fordervet?

49.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sa til tjeneren: La oss gå og hugge ned trærne i olivenhagen og kaste dem på ilden, så de ikke blir liggende strødd omkring i min olivenhage, for jeg har gjort alt. Hva mer kunne jeg ha gjort for min olivenhage?

50.   Men se, tjeneren sa til olivenhagens Herre: Spar den en stund til.

51.   Og Herren sa: Ja, jeg vil spare den en stund til, for jeg er bedrøvet over å skulle miste trærne i min olivenhage.

52.   La oss derfor ta grenene fra disse som jeg har plantet i de nederste delene av min olivenhage, og la oss pode dem inn i det treet de kom fra, og la oss hugge av de grenene som har den bitreste frukten, og i stedet pode inn treets naturlige grener.

53.   Og dette vil jeg gjøre for at treet ikke skal dø, så jeg kanskje kan bevare røttene for meg selv i min egen hensikt.

54.   Og se, røttene fra treets naturlige grener som jeg plantet hvor jeg ville, er ennå i live. For at jeg også kan bevare dem i min egen hensikt, vil jeg ta av grenene fra dette treet og pode dem inn i dem. Ja, jeg vil pode inn i dem grenene fra deres modertre, så jeg også kan bevare røttene for meg selv, slik at de, når de er tilstrekkelig sterke, kanskje kan frembringe god frukt til meg, så jeg fremdeles kan få ære av frukten i min olivenhage.

55.   Og det skjedde at de tok fra det naturlige treet som var blitt viltvoksende, og podet inn i de naturlige trærne som også var blitt viltvoksende.

56.   Og de tok også fra de naturlige trærne som var blitt viltvoksende, og podet inn i deres modertre.

57.   Og olivenhagens Herre sa til tjeneren: Hugg ikke andre ville grener av trærne enn de som er mest bitre, og pod inn i dem slik jeg har sagt.

58.   Og vi vil igjen pleie og gi næring til trærne i olivenhagen, og vi vil beskjære grenene der. Og de grenene som er råtne og må dø, vil vi skjære vekk fra trærne og kaste dem på ilden.

59.   Og dette gjør jeg for at røttene deres kanskje kan samle styrke fordi de er gode, og fordi grenene er blitt byttet ut, slik at de gode kan få overtaket over de onde.

60.   Og fordi jeg har bevart de naturlige grener og røtter og har podet de naturlige grenene inn i deres modertre igjen og har bevart røttene fra deres modertre, slik at trærne i min olivenhage kanskje kan frembringe god frukt igjen, og for at jeg igjen kan ha glede av frukten i min olivenhage og at jeg kanskje kan fryde meg svært meget over at jeg har bevart røttene og grenene som frembragte den første frukten -

61.   gå derfor ut og kall tjenere, så vi kan arbeide flittig av all vår kraft i olivenhagen og berede veien så jeg kan frembringe naturlig frukt igjen, for denne naturlige frukten er god og mer dyrebar enn all annen frukt.

62.   La oss derfor gå og arbeide av all vår kraft denne siste gang. For se, enden nærmer seg, og dette er siste gang jeg skal beskjære min olivenhage.

63.   Pod inn grenene, begynn med de siste så de kan bli de første, og de første kan bli de siste. Og grav omkring trærne, både gamle og unge, de første og de siste, de siste og de første, slik at alle kan bli pleiet og få næring enda en gang for siste gang.

64.   Grav derfor omkring dem og beskjær dem og gjødsle dem enda en gang, for siste gang, for enden nærmer seg. Og om så skulle skje at disse siste podekvistene vokser og frembringer den naturlige frukt, da skal dere berede veien for dem så de kan vokse.

65.   Og når de begynner å vokse, skal dere fjerne de grenene som frembringer bitter frukt, ifølge de godes kraft og størrelse. Og dere skal ikke fjerne alle de dårlige med en gang, ellers blir røttene for kraftige for podekvisten, så den dør og jeg mister trærne i min olivenhage.

66.   For det bedrøver meg at jeg skulle miste trærne i min olivenhage. Derfor skal dere fjerne de dårlige etterhvert som de gode vokser, slik at rot og topp kan være like sterke, inntil de gode får overtaket over de dårlige og de dårlige hugges ned og kastes på ilden, så de ikke blir liggende strødd omkring i min olivenhage. Og slik vil jeg kaste de dårlige ut av min olivenhage.

67.   Og det naturlige treets grener vil jeg pode inn igjen i det naturlige treet.

68.   Og det naturlige treets grener vil jeg pode inn i treets naturlige grener, og slik vil jeg føre dem sammen igjen, så de kan frembringe den naturlige frukt, og de skal bli ett.

69.   Og de dårlige skal kastes bort, ja, ut av hele min olivenhages land, for se, bare denne ene gang vil jeg beskjære min olivenhage.

70.   Og det skjedde at olivenhagens Herre sendte sin tjener, og tjeneren gikk og gjorde som Herren hadde befalt ham og hentet andre tjenere, og de var få.

71.   Og olivenhagens Herre sa til dem: Gå ut og arbeid i olivenhagen av alle krefter. For se, dette er siste gang jeg skal pleie og gi næring til min olivenhage. For enden er nær, og høsten nærmer seg raskt. Og hvis dere arbeider av alle krefter sammen med meg, skal dere kunne glede, dere over den frukt som jeg skal lagre til meg selv til den tid som snart skal komme.

72.   Og det skjedde at tjenerne gikk og arbeidet av alle krefter, og olivenhagens Herre arbeidet også sammen med dem, og de adlød olivenhagens Herres befalinger i alle ting.

73.   Og den naturlige frukten begynte igjen å finnes i olivenhagen, og de naturlige grenene begynte å vokse og trives overmåte godt. Og de ville grenene begynte å bli hugget av og bli kastet bort, og de sørget for at trærnes rot og topp var like sterke.

74.   Og slik arbeidet de med all flid ifølge olivenhagens Herres befalinger helt til de dårlige var blitt kastet ut av olivenhagen, og Herren hadde tatt være på de trærne som nå bar naturlig frukt igjen. Og de ble som ett legeme, og fruktene var likeverdige, og olivenhagens Herre hadde bevart den naturlige frukten til seg selv, den som fra begynnelsen ov var mest dyrebar for ham.

75.   Og det skjedde at da olivenhagens Herre så at hans frukt var god, og at hans olivenhage ikke lenger var fordervet, sammenkalte han sine tjenere og sa til dem: Se, for siste gang har vi git næring til min olivenhage, og dere ser at jeg har gjort ifølge min vilje. Og jeg har bevart den naturlige frukten, så den er god slik som den var i begynnelsen. Og velsignet er dere, og fordi dere har arbeidet flittig med meg i min olivenhage, har holdt mine bud og har bragt den naturlige frukten til meg igjen, så min olivenhage ikke lenger er bedervet - og den dårlige er kastet ut - se, dere skal glede dere med meg over frukten i min olivenhage.

76.   For se, i lang tid vil jeg lagre frukten i min olivenhage til meg selv i en tid som kommer hastig, og for siste gang har jeg pleiet og gitt næring til min olivenhage og beskåret den og har gravet i den og gjødslet den. Derfor vil jeg i lang tid lagre frukten til meg selv ifølge det jeg har talt.

77.   Og når den tid kommer at ond frukt igjen kommer inn i min olivenhage, da vil jeg la den gode og den dårlige bli samlet sammen, og den gode vil jeg bevare til meg selv, og den dårlige vil jeg kaste bort til dens eget sted. Og så kommer tiden, og enden, og jeg vil la min olivenhage bli brent med ild.


 
Kapittel 4
JAKOBS BOK, kapittel 5
Kapittel 6

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige