MOSE BOK
Kapittel 3 Forrige | Neste
1 2 3 4 5 6 7 8
(Juni-oktober 1830). Gud skapte alle ting åndelig før de ble naturlige på jorden - Han skapte mennesket, det første kjød på jorden - Kvinnen er en medhjelp som er mannens like. (25 vers)
1. Således ble himmelen og jorden og alle deres hærskarer fullendt.
2. Og på den syvende dag avsluttet, jeg, Gud, min gjerning, og alle ting som jeg hadde gjort, og jeg hvilte på den syvende dag fra all min gjerning, og alle ting som jeg hadde gjort, var fullendt, og jeg, Gud, så at de var gode.
3. Og jeg, Gud, velsignet den syvende dag og helliget den, for på den dag hvilte jeg fra all min gjerning, fra alt som jeg, Gud, hadde skapt og gjort.
4. Og nå, se, jeg sier deg at dette er himmelens og jordens slekter da de ble skapt, på den dag da jeg, Gud Herren, gjorde himmelen og jorden,
5. og hver markens plante før den var i jorden, og hver markens urt før den vokste frem. For jeg, Gud Herren, skapte alle ting som jeg har omtalt, åndelig, før de ble naturlige på jordens overflate. For jeg, Gud Herren, hadde ikke latt det regne på jorden. Og jeg, Gud Herren, hadde skapt alle menneskenes barn, men ennå ikke noe menneske til å dyrke jorden, for i himmelen skapte jeg dem, og ennå fantes det ikke noe kjød på jorden verken i vannet eller i luften.
6. Men jeg, Gud Herren, talte, og en damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
7. Og jeg, Gud Herren, dannet mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble en levende sjel, det første kjød på jorden, også det første menneske, ikke desto mindre var alle ting skapt før, men de var skapt åndelig og gjort ifølge mitt ord.
8. Og jeg, Gud Herren, plantet en hage øst i Eden, og der satte jeg mennesket som jeg hadde formet.
9. Og ut av jorden lot jeg, Gud Herren, hvert tre som er behagelig i menneskets øyne, vokse naturlig, og mennesket kunne se det. Og det ble også en levende sjel, for det var åndelig på den dag da jeg skapte det, for det forblir i den sfære som jeg, Gud, skapte det, ja, endog alle ting som jeg beredte til menneskets bruk, og mennesket så at det var godt til føde. Og jeg, Gud Herren, plantet også livets tre midt i hagen, og også treet til kunnskap om godt og ondt.
10. Og jeg, Gud Herren, lot en elv gå ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire strømmer.
11. Og jeg, Gud Herren, kalte den første Pison, og den renner omkring hele landet Havilah hvor jeg, Gud Herren, skapte meget gull.
12. Og gullet i dette landet var godt, og der var bdellium og onyks-sten.
13. Og navnet på den andre elven var Gihon, den samme som renner omkring hele landet Etiopia.
14. Og navnet på den tredje elven var Hiddekel, den som renner østenfor Assur. Og den fjerde elven var Eufrat.
15. Og jeg, Gud Herren, tok mennesket og satte ham i Edens hage for å dyrke den og ta vare på den.
16. Og jeg, Gud Herren, befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete,
17. men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. Ikke desto mindre kan du selv velge, for det er deg gitt, men husk at jeg forbyr det, for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
18. Og jeg, Gud Herren, sa til min Enbårne at det ikke var godt for mennesket å være alene, derfor vil jeg gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19. Og av jorden formet jeg, Gud Herren, alle dyr på marken og alle fugler i luften og befalte dem at de skulle komme til Adam for å se hva han ville kalle dem. Og de var også levende sjeler, for jeg, Gud, blåste livets ånde i dem og befalte dem at det navn Adam ga hver levende skapning, det skulle den ha.
20. Og Adam ga navn til alt kveg og til fuglene i luften og til alle dyr på marken, men hva Adam angår, fantes det ingen medhjelp til ham som var hans like.
21. Og jeg, Gud Herren, lot en dyp søvn komme over Adam, og han sov, og jeg tok et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22. Og av det ribben som jeg, Gud Herren, hadde tatt fra mannen, dannet jeg en kvinne og førte henne til mannen.
23. Og Adam sa: Dette vet jeg nå er ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt, hun skal kalles manninne, for av mannen ble hun tatt.
24. Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og skal holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
25. Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og skammet seg ikke.
| Forrige |
Kapittel 3 |
Neste |
Programvare og design © Mormonsbok.com 2001-2021.
Tekstscanning / OCR: Den Norske Misjon v/ T. Norman. Den Kostelige Perle, 2002-oversettelse © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige