MOSE BOK

Kapittel 6 Forrige | Neste
1 2 3 4 5 6 7 8

(November-desember 1830). Adams ætt fører en minnebok - Hans rettferdige etterkommere forkynner omvendelse - Gud åpenbarer seg for Enok - Enok forkynner evangeliet - Frelsesplanen ble åpenbart til Adam - Han tok imot dåp og prestedømmet. (68 vers)

1.   Og Adam lyttet til Guds røst og kalte sine sønner til omvendelse.

2.   Og Adam holdt seg atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og han ga ham navnet Set. Og Adam priste Guds navn, for han sa: Gud har gitt meg et annet avkom i stedet for Abel som Kain slo ihjel.

3.   Og Gud åpenbarte seg for Set, og han gjorde ikke opprør, men ofret et antagelig offer likesom sin bror Abel. Og han fikk også en sønn, og han ga ham navnet Enos.

4.   Og så begynte disse menn å påkalle Herrens navn, og Herren velsignet dem.

5.   Og en minnebok ble ført, og den ble skrevet på Adams språk, for det ble gitt til alle som påkalte Gud, å skrive ved inspirasjonens ånd,

6.   og av dem lærte deres barn å lese og skrive, og de hadde et språk som var rent og ubesmittet.

7.   Nå, dette samme prestedømme som var i begynnelsen, skal også være ved verdens ende.

8.   Nå, denne profeti uttalte Adam mens han var drevet av Den Hellige Ånd, og en slektshistorie ble ført over Guds barn. Og dette var boken om Adams generasjoner hvor det står: På den dag da Gud skapte mennesket, i Guds lignelse skapte han det,

9.   i sitt eget legemes bilde, til mann og kvinne skapte han dem, og han velsignet dem og ga dem navnet Adam på den dag da de ble skapt og ble levende sjeler i landet som er Guds fotskammel.

10.   Og Adam levde et hundre og tredve år og fikk en sønn i sin egen lignelse, i sitt eget bilde, og han ga ham navnet Set.

11.   Og Adams dager etter at han hadde fått Set, var åtte hundre år, og han fikk mange sønner og døtre,

12.   og alle Adams levedager ble ni hundre og tredve år, så døde han.

13.   Set levde et hundre og fem år og fikk Enos og profeterte alle sine dager og lærte sin sønn Enos om Guds veier, derfor profeterte Enos også.

14.   Og Set levde etter at han hadde fått Enos, i åtte hundre og syv år og fikk mange sønner og døtre.

15.   Og menneskenes barn var tallrike i hele landet. Og i de dager hadde Satan stor makt blant menneskene og raste i deres hjerter, og fra den tid av kom kriger og blodsutgytelse, og bror løftet sin hånd mot bror og forvoldte død på grunn av hemmelige gjerninger og maktbegjær.

16.   Alle Sets dager ble ni hundre og tolv år, så døde han.

17.   Og Enos levde nitti år og fikk Kenan. Og Enos og de som var igjen av Guds folk, kom ut fra landet som ble kalt Shulon og bodde i et forjettet land som ble oppkalt etter hans egen sønn som han hadde gitt navnet Kenan.

18.   Og etter at Enos hadde fått Kenan, levde han åtte hundre og femten år og fikk mange sønner og døtre. Og alle Enos dager ble ni hundre og fem år, så døde han.

19.   Og Kenan levde sytti år og fikk Mahalalel, og etter at Kenan hadde fått Mahalalel, levde han åtte hundre og førti år og fikk sønner og døtre. Og alle Kenans dager ble ni hundre og ti år, så døde han.

20.   Og Mahalalel levde fem og seksti år og fikk Jared, og etter at Mahalalel hadde fått Jared, levde han åtte hundre og tredve år og fikk sønner og døtre. Og alle Mahalalels dager ble åtte hundre og fem og nitti år, så døde han.

21.   Og Jared levde et hundre og to og seksti år og fikk Enok. Og etter at Jared hadde fått Enok, levde han åtte hundre år og fikk sønner og døtre. Og Jared lærte Enok om alle Guds veier.

22.   Og dette er Adams sønners slektshistorie, og Adam var Guds sønn som Gud selv talte til.

23.   Og de forkynte rettferdighet og talte og profeterte og kalte alle mennesker overalt til omvendelse, og menneskenes barn ble undervist om tro.

24.   Og det skjedde at alle Jareds dager ble ni hundre og to og seksti år, så døde han.

25.   Og Enok levde fem og seksti år og fikk Metusalah.

26.   Og det skjedde at Enok vandret omkring i landet blant folket, og som han vandret omkring, kom Guds Ånd ned fra himmelen og hvilte på ham.

27.   Og han hørte en røst fra himmelen som sa: Enok, min sønn, profeter til dette folk og si til dem: Omvend dere, for så sier Herren: Jeg er vred på dette folk, og min heftige vrede er opptent mot dem, for deres hjerter er blitt hårde og deres ører er døve, og deres øyne kan ikke se langt.

28.   Og i alle disse generasjoner, ja, helt siden den dag jeg skapte dem, har de fart vill, og har fornektet meg og har søkt sine egne råd i mørket, og i sine egne avskyeligheter har de pønsket ut mord og har ikke holdt de bud som jeg ga til deres far Adam.

29.   Derfor har de sverget seg bort, og ved sine eder har de bragt død over seg, og et helvete har jeg beredt for dem hvis de ikke omvender seg,

30.   og dette er en forordning som utgikk fra min egen munn ved verdens begynnelse, ja, da verdens grunnvoll ble lagt, og ved mine tjeneres munn, ved dine fedre, har jeg stadfestet den, ja, slik den skal utgå til verden, til dens ender.

31.   Og da Enok hadde hørt disse ord, bøyde han seg til jorden fremfor Herren, og han talte til Herren og sa: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, for jeg er bare en gutt og hele folket hater meg, og jeg er tung i tale, hvorfor er jeg din tjener?

32.   Og Herren sa til Enok: Gå ut og gjør som jeg har befalt deg, og intet menneske skal ramme deg. Opplat din munn og den skal bli fylt, og jeg vil gi deg evnen til å tale, for alt kjød er i mine hender, og jeg vil gjøre som det synes meg godt.

33.   Si til dette folk: Velg i dag å tjene Gud Herren, som skapte dere.

34.   Se, min Ånd hviler på deg, derfor vil jeg rettferdiggjøre alle dine ord, og fjellene skal vike for deg, og elvene skal forandre sine løp, og du skal bli i meg og jeg i deg, vandre derfor med meg.

35.   Og Herren talte til Enok og sa til ham: Salv dine øyne med leire og tvett dem, og du skal se. Og han gjorde så.

36.   Og han skuet de ånder som Gud hadde skapt, og han skuet også ting som ikke er synlige for det naturlige øye, og fra den tid av ble det sagt rundt omkring i landet: En seer har Herren oppreist for sitt folk.

37.   Og det skjedde at Enok vandret omkring i landet blant folket, sto frem på bakkekammer og høyder, og han ropte med høy røst, vitnet mot deres gjerninger, og alle mennesker tok anstøt av ham.

38.   Og de kom frem for å høre ham på høydene og sa til dem som voktet teltene: Bli her og vokt teltene mens vi går for å betrakte seeren, for han profeterer, og det foregår noe merkelig her i landet, en villmann er kommet blant oss.

39.   Og det skjedde da de hørte ham, la ingen hånd på ham, for frykt kom over alle dem som hørte ham, for han vandret med Gud.

40.   Og det kom til ham en mann ved navn Mahijah og sa til ham: Fortell oss tydelig hvem du er og hvor du kommer fra.

41.   Og han sa til dem: Jeg kommer fra Kenans land, mine fedres land, et rettferdighetens land inntil denne dag. Og min far lærte meg alle Guds veier.

42.   Og det skjedde da jeg reiste fra Kenans land som ligger ut mot havet i øst, at jeg hadde et syn, og se, jeg så himlene, og Herren talte til meg og ga meg et bud, derfor av denne grunn, for å holde dette bud, taler jeg disse ord.

43.   Og Enok talte videre og sa: Herren, som talte til meg, er himmelens Gud, og han er min Gud og deres Gud, og dere er mine brødre, og hvorfor søker dere egne råd og fornekter himmelens Gud?

44.   Himlene skapte han, jorden er hans fotskammel, og dens grunnvoll er hans. Se, han la den, og en hærskare av mennesker har han satt på jordens overflate.

45.   Og døden er kommet til våre fedre, likevel vet vi hvem de er og kan ikke fornekte det, ja, selv den første av alle kjenner vi, ja, Adam.

46.   For en minnebok er blitt skrevet blant oss etter det mønster som er gitt ved Guds finger, og den er skrevet på vårt eget språk.

47.   Og mens Enok talte Guds ord, skalv folket og kunne ikke stå i hans nærhet.

48.   Og han sa til dem: Fordi Adam falt, er vi til, og ved hans fall kom døden, og vi har fått del i elendighet og smerte.

49.   Se, Satan er kommet blant menneskenes barn og frister dem til å tilbe seg, og menneskene er blitt kjødelige, sanselige og djevelske og er utestengt fra Guds nærhet.

50.   Men Gud har gjort kjent for våre fedre at alle mennesker må omvende seg.

51.   Og han kalte på vår far, Adam, med sin egen røst og sa: Jeg er Gud. Jeg skapte verden, og menneskene før de ble til i kjødet.

52.   Og han sa også til ham: Hvis du vil vende deg til meg og lytte til min røst og tro og omvende deg fra alle dine overtredelser og bli døpt, ja, i vann i min Enbårne Sønns navn som er Jesus Kristus, han som er full av nåde og sannhet, det eneste navn som skal gis under himmelen hvorved frelse skal komme til menneskenes barn, skal du få Den Hellige Ånds gave, og be om alle ting i hans navn, og hva som helst du ber om, skal gis deg.

53.   Og vår far, Adam, talte til Herren og sa: Hvorfor må menneskene omvende seg og bli døpt i vann? Og Herren sa til Adam: Se, jeg har tilgitt deg din overtredelse i Edens hage.

54.   Følgelig kom det ut blant folket at Guds Sønn har sonet for den opprinnelige overtredelse, derfor kan ikke foreldrenes synder legges på barnas hoder, for de er rene fra verdens grunnleggelse av.

55.   Og Herren talte til Adam og sa: Ettersom dine barn er unnfanget i synd, vil synden også unnfanges i deres hjerter når de vokser opp, og de må smake det bitre så de kan vite å verdsette det gode.

56.   Og det er gitt dem å kjenne godt fra ondt, derfor har de sin valgfrihet, og jeg har gitt deg en annen lov og et annet bud.

57.   Derfor, lær dine barn at alle mennesker, hvor de enn måtte være, må omvende seg, ellers kan de på ingen måte arve Guds rike, for intet urent kan bo der eller i hans nærhet, for på Adams språk er Hellighetens Menneske hans navn, og hans Enbårnes navn er Menneskesønnen, ja, Jesus Kristus, en rettferdig dommer som skal komme i tidens midte.

58.   Derfor gir jeg deg et bud, at du skal undervise dine barn åpent om disse ting og si:

59.   På grunn av overtredelse kommer fallet, og dette fall medfører døden, og ettersom dere ble født til verden av vann og blod og ånden som jeg har dannet og ble av støv en levende sjel, må dere bli født på ny til himmelens rike av vann og av Ånden og bli renset ved blod, ja, blodet av min Enbårne, så dere kan bli helliggjort fra all synd og få del i det evige livs ord i denne verden og evig liv i den kommende verden, ja, udødelig herlighet.

60.   For ved vannet holder dere budet, ved Ånden er dere rettferdiggjort, og ved blodet er dere helliggjort.

61.   Derfor er dette gitt å forbli i dere: Himmelens vitnesbyrd - Talsmannen - den udødelige herlighets fred, sannheten om alle ting, det som levendegjør alle ting og gir liv til alle ting, det som kjenner alle ting og har all makt i overensstemmelse med visdom, barmhjertighet, sannhet, rettferdighet og dom.

62.   Og nå, se, jeg sier til deg: Dette er frelsesplanen for alle mennesker ved min Enbårnes blod, han som skal komme i tidens midte.

63.   Og se, alle ting har sin lignelse, og alle ting er skapt og dannet for å bære vitnesbyrd om meg, både de ting som er timelige og de ting som er åndelige, de ting som er i himmelen oventil og de ting som er på jorden, og ting som er i jorden, og ting som er under jorden, både oventil og nedenunder, alle ting bærer vitnesbyrd om meg.

64.   Og det skjedde da Herren hadde talt med Adam, vår far, at Adam ropte til Herren, og han ble ført bort ved Herrens Ånd og han ble ført ned i vannet og ble senket under vann og ble løftet opp av vannet.

65.   Og således ble han døpt, og Guds Ånd falt på ham, og slik ble han født av Ånden og ble levendegjort i det indre menneske.

66.   Og han hørte en røst fra himmelen som sa: Du er døpt med ild og med Den Hellige Ånd som vitner om Faderen og Sønnen fra nå av og for evig.

67.   Og du er etter hans orden som var uten dagers begynnelse eller års ende, fra evighet til evighet.

68.   Se, du er ett i meg, en Guds sønn, og slik kan alle bli mine sønner. Amen.


Forrige	MOSE BOK Kapittel 6	Neste

Programvare og design © Mormonsbok.com 2001-2021.
Tekstscanning / OCR: Den Norske Misjon v/ T. Norman. Den Kostelige Perle, 2002-oversettelse © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige