AVANSERT SØK
MOSIAHS BOK, kapittel 1
Kapittel 2

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Kong Benjamin underviser sine sønner i deres fedres språk og profetier - Deres religion og sivilisasjon er blitt bevart på grunn av de opptegnelser som ble ført på de forskjellige platene - Mosiah blir valgt til konge, og opptegnelsene og andre ting blir overlatt i hans forvaring. Ca. 130-124 f.Kr. (18 vers)


1.   Og nå var det ikke lenger stridigheter i hele Zarahemlas land blant hele det folk som tilhørte kong Benjamin, slik at kong Benjamin hadde sammenhengende fred resten av sine dager.

2.   Og det skjedde at han hadde tre sønner, og han kalte dem Mosiah og Helorum og Helaman. Og han lot dem undervise i alt om sine fedres språk, så de derved kunne bli forstandige menn og få kunnskap om profetiene som var blitt uttalt ved deres fedres munn, og som var overlevert til dem ved Herrens hånd.

3.   Han underviste dem også om opptegnelsene som var gravert på messingplatene, og sa: Mine sønner, jeg vil dere skal huske at om det ikke hadde vært for disse platene som inneholder disse opptegnelser og disse bud, måtte vi nå ha vært i uvitenhet og ikke kjent Guds mysterier.

4.   For det var ikke mulig for vår far Lehi å huske alle disse ting og undervise sine barn om dem uten hjelp fra disse platene. Fordi han var blitt undervist i egypternes språk, kunne han lese disse graveringene og undervise sine barn om dem, så de ved hjelp av dem kunne lære sine barn om dem og derved oppfylle Guds befalinger ned til denne tid.

5.   Jeg sier dere, mine sønner, om det ikke hadde vært for disse ting som er blitt ført og bevart ved Guds hånd, så vi kunne lese og forstå hans mysterier og alltid ha hans bud for våre øyne, ville også våre fedre ha sunket ned i vantro, og vi ville ha vært som våre brødre, lamanittene, som ikke vet noe om disse ting, og ikke engang tror dem når de blir undervist om dem, på grunn av sine fedres tradisjoner, som ikke er riktige.

6.   Mine sønner, jeg vil dere skal huske at disse uttalelser er sanne, og også at disse opptegnelser er sanne. Og se, Nephis plater, som inneholder våre fedres opptegnelser og uttalelser fra den tid de forlot Jerusalem og til nå, er også sanne. Og vi vet at de er sanne, for vi har dem for våre øyne.

7.   Og nå, mine sønner, jeg vil dere skal huske å granske dem med flid så dere kan ha utbytte av det. Og jeg vil dere skal holde Guds bud, så det kan gå dere vel i landet ifølge de løfter som Herren ga til våre fedre.

8.   Og kong Benjamin lærte sine sønner mye annet som ikke er skrevet i denne bok.

9.   Og det skjedde at etter at kong Benjamin var ferdig med å undervise sine sønner, ble han gammel, og han forsto at han meget snart måtte gå all kjødets gang. Derfor anså han det for nødvendig at han skulle overlate riket til en av sine sønner.

10.   Derfor lot han Mosiah hente, og dette er de ord han talte til ham: Min sønn, jeg vil du skal kunngjøre i hele dette land blant hele dette folk, eller Zarahemlas folk, og Mosiahs folk som bor i landet, at de skal komme sammen, for i morgen skal jeg kunngjøre for dette mitt folk med min egen munn at du er konge og regent over dette folk som Herren, vår Gud har gitt oss.

11.   Og videre, jeg skal gi dette folk et navn, så de kan skilles ut fra alle de folk som Gud Herren har ført ut av Jerusalems land. Og dette gjør jeg fordi de som et folk har strevd iherdig for å holde Herrens bud.

12.   Og jeg gir dem et navn som aldri skal slettes unntatt ved overtredelse.

13.   Ja, og videre sier jeg deg at hvis dette meget begunstigede Herrens folk skulle falle i overtredelse og bli et ugudelig og horaktig folk, da vil Herren forlate dem, så de derved blir svake som sine brødre, og han vil aldri mer bevare dem ved sin makeløse og strålende kraft, slik han hittil har bevart våre fedre.

14.   For jeg sier deg at om han ikke hadde rakt ut sin arm for å bevare våre fedre, måtte de ha falt i lamanittenes hender og blitt offer for deres hat.

15.   Og det skjedde at etter at kong Benjamin hadde endt disse uttalelser til sin sønn, ga han ham ansvaret for alle rikets anliggender.

16.   Og han ga ham også ansvaret for de opptegnelser som var gravert på messingplatene og også Nephis plater og også Labans sverd og kuten, eller veiviseren som ledet våre fedre gjennom villmarken, som ble laget ved Herrens hånd så de kunne ledes, enhver i forhold til den oppmerksomhet og flid de viste ham.

17.   Derfor, når de ikke var trofaste, gikk det dem ikke vel, heller ikke hadde de fremgang på sin reise, men ble drevet tilbake og nedkalte Guds mishag over seg, og derfor ble de slått med sult og svære plager for å bli vekket til erindring om sin plikt.

18.   Og nå skjedde det at Mosiah gikk og gjorde som hans far hadde befalt ham, og han kunngjorde for alle folk som var i Zarahemlas land, at de måtte samles for å gå opp til templet og høre de ord som hans far skulle tale til dem.


 
MOSIAHS BOK, kapittel 1
Kapittel 2

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige