AVANSERT SØK
Kapittel 41
ALMAS BOK, kapittel 42
Kapittel 43

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Jordelivet er en prøvetid som gjør det rnulig for rnennesket å omvende seg og tjene Gud - Fallet tilveiebragte timelig og åndelig død for hele menneskeheten - Forløsningen kommer gjennom omvendelse - Gud selv soner for verdens synder - Barmhjertighet er for dem som omvender seg - Alle andre er underlagt Guds rettferdighet - Barmhjertighet kommer på grunn av forsoningen - Bare de sont virkelig angrer, blir frelst. Ca. 74 f. Kr. (31 vers)


1.   OG nå, min sønn, jeg forstår at det er enda noe mer som gjør ditt sinn urolig og som du ikke kan forstå, nemlig det som angår Guds rettferdighet i å straffe synderen. For du forsøker å anta at det er urettferdig at synderen skulle overgis i en tilstand av elendighet.

2.   Se, min sønn, jeg vil forklare dette for deg. For se, Gud Herren sendte våre første foreldre ut av Edens hage for å dyrke jorden som de var tatt fra, ja, han drev mennesket ut, og i den østlige del av Edens hage satte han kjeruber og et luende sverd som vendte til alle kanter for å vokte livets tre.

3.   Nå forstår vi at mennesket hadde blitt som Gud idet han kjente godt og ondt, og for at han ikke skulle rekke ut sin hånd og også ta av livets tre og spise og leve for evig, satte Gud Herren kjeruber og det luende sverd der, så han ikke skulle spise av frukten.

4.   Og således ser vi at mennesket fikk en tid til å omvende seg, ja, en prøvetid, en tid til å omvende seg og tjene Gud.

5.   For se, hvis Adam straks hadde rakt ut sin hånd og spist av livets tre, ville han ha levd for evig ifølge Guds ord og ikke hatt noe tidsrom til å omvende seg. Ja, og Guds ord ville også ha vært verdiløst, og den store frelsesplan ville ha blitt forpurret.

6.   Men se, det var bestemt at mennesket skulle dø - derfor, ettersom de var utestengt fra livets tre, skulle de bli fjernet fra jordens overflate - og mennesket ble evig fortapt, ja, de ble falne mennesker.

7.   Og av dette forstår du at våre første foreldre ble utestengt fra Herrens nærhet både timelig og åndelig og således ser vi at de ble overlatt til å følge sin egen vilje.

8.   Se, det var ikke nødvendig at mennesket skulle befris fra denne timelige død, for det ville ødelegge lykkens store plan.

9.   Derfor, ettersom sjelen aldri kunne dø og fallet hadde påført urt hele menneskeheten en åndelig såvel som en timelig død, som betyr at de var utestengt fra Herrens nærhet, var det nødvendig at menneskeheten skulle bli befridd fra denne ånddelige død.

10.   Derfor, ettersom de hadde blitt kjødelige, sanselige og djevelske av natur, ble denne prøvetilstand en tilstand hvor de kunne forberede seg, det ble en forberedelsestilstand.

11.   Og husk nå, min sønn, om det ikke hadde vært for forløsningsplanen (om den hadde blitt satt til side), ville deres sjeler så snart de var døde ha blitt ulykkelige, fordi de var avskåret fra Herrens nærhet.

12.   Og nå fantes det intet middel som kunne befri menneskene fra denne falne tilstand som mennesket selv hadde påført seg på grunn av sin egen ulydighet.

13.   Derfor, ifølge rettferdigheten kunne forløsningsplanen ikke tilveiebringes uten at mennesket oppfylte omvendelsens betingelser i denne prøvetilstand, ja, denne forberedelsestilstand. For hvis disse betingelser ikke var oppfylt, kunne barmhjertigheten ikke ha noen virkning uten å ødelegge rettferdighetens verk. Nå kunne ikke rettferdighetens verk ødelegges, i så fall ville Gud opphøre å være Gud.

14.   Og således ser vi at hele menneskeheten var falt og var underlagt rettferdighetens krav, ja, Guds rettferdighet som for evig stengte dem ute fra hans nærhet.

15.   Og nå kunne ikke barmhjertighetens plan tilveiebringes uten at en forsoning skulle bli utført. Derfor soner Gud selv for verdens synder for å tilveiebringe barmhjertighetens plan og tilfredsstille rettferdighetens krav, så Gud kunne være en fullkommen og rettferdig Gud og også en barmhjertig Gud.

16.   Nå kunne ikke menneskene få del i omvendelsen hvis det ikke var en straff fastsatt som var like evig som sjelens liv skulle være, en motsetning til lykkens plan som også var like evig som sjelens liv.

17.   Men hvordan kunne et menneske omvende seg hvis det ikke kunne synde? Hvordan kunne det synde hvis det ikke fantes noen lov? Hvordan kunne det være en lov hvis det ikke var noen straff?

18.   Men en straff ble fastsatt og en rettferdig lov gitt som ga menneskene samvittighetsnag.

19.   Og hvis ingen lov var gitt om at hvis et menneske myrdet, skulle han dø, ville han da være redd for at han skulle dø om han myrdet?

20.   Og videre, hvis det ikke var gitt noen lov mot synd, ville ikke menneskene være redde for å synde.

21.   Og hvis ingen lov var gitt om menneskene syndet, hva kunne da rettferdigheten eller barmhjertigheten gjøre, for de ville ikke ha noe krav på skapningen.

22.   Men en lov er gitt, og en straff er fastsatt, og en omvendelse innrømmet, og barmhjertigheten krever denne omvendelse, ellers gjør rettferdigheten krav på mennesket og fullbyrder loven, og loven anvender straffen. Om det ikke var slik, ville rettferdighetens verk bli ødelagt, og Gud ville opphøre å være Gud.

23.   Men Gud opphører ikke å være Gud, og barmhjertigheten gjør krav på den som angrer, og barmhjertigheten kommer på grunn av forsoningen, og forsoningen tilveiebringer de dødes oppstandelse, og de dødes oppstandelse bringer menneskene tilbake til Guds nærhet. Og slik bringes de tilbake til hans nærhet for å bli dømt ifølge sine gjerninger, ifølge loven og rettferdigheten.

24.   For se, rettferdigheten fullbyrder alle sine krav, og barmhjertigheten gjør også krav på alt som tilkommer den, og derfor blir ingen andre frelst enn de som virkelig angrer.

25.   Tror du virkelig barmhjertigheten kan frata rettferdigheten noe? Jeg sier deg: Nei, ikke det aller ringeste. I så fall ville Gud opphøre å være Gud.

26.   Og slik gjennomfører Gud sine store og evige hensikter som var beredt fra verdens grunnvoll ble lagt, og slik tilveiebringes menneskenes frelse og forløsning, og også deres ødeleggelse og elendighet.

27.   Derfor, min sønn, alle som vil komme, kan komme og fritt nyte av livets vann. Og den som ikke vil komme, blir ikke tvunget til å komme, men på den siste dag vil alt gjenopprettes og han vil få ifølge sine gjerninger.

28.   Hvis han har ønsket å gjøre ondt og ikke har omvendt seg i sine levedager, se, da vil det gjenopprettes, og han vil få ifølge sine gjerninger.

29.   Og nå, min sønn, jeg vil ikke at du skal være urolig mer på grunn av disse ting, men bare føle uro over dine synder, en uro som skal bringe deg ned til omvendelse.

30.   Min sønn, jeg ønsker at du aldri mer vil fornekte Guds rettferdighet. Forsøk ikke å unnskylde dine synder det aller minste ved å fornekte Guds rettferdighet. Men la Guds rettferdighet og hans barmhjertighet og hans langmodighet få råde fullt og helt i ditt hjerte, og la det bringe deg ned i støvet i ydmykhet.

31.   Og nå, min sønn, du er kalt av Gud til å forkynne ordet til dette folk. Og nå, min sønn, dra ut og forkynn ordet med sannhet og sindighet, så du kan bringe sjeler til omvendelse så barmhjertighetens store plan kan ha krav på dem. Og måtte Gud gi deg ifølge mine ord. Amen.


 
Kapittel 41
ALMAS BOK, kapittel 42
Kapittel 43

| Tilbake |



Programvare og design © ABC-nett / F. H. Røed 2001-2004. Scanning / OCR: T. Norman.
Mormons Bok, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige