ALMAS BOK

Kapittel 3 Forrige | Neste
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63

Amlicittene hadde merket seg selv ifølge det profetiske ord - Lamanittene var blitt slått med en forbannelse fordi de gjorde opprør - Menneskene bringer selv sin egen forbannelse over seg - Nephittene seirer over enda en lamanittisk hærstyrke. Ca. 87-86 f. Kr. (27 vers)

1.   Og det skjedde at de nephitter som ikke falt i krigen, etter å ha begravet alle som var blitt drept - som ikke ble talt på grunn av det store antall - etter at de hadde begravet sine døde, vendte de alle tilbake til sine landområder og sine hjem og sine hustruer og sine barn.

2.   Nå var mange kvinner og barn blitt drept med sverd, og også mange av deres småfe og storfe, og mange av deres kornåkrer var også ødelagt, for de var blitt tråkket ned av menneskemassene.

3.   Og alle lamanitter og amlicitter som var blitt drept på bredden av elven Sidon, ble kastet i Sidons vann, og se, deres ben ligger på havets bunn - og de er mange.

4.   Og amlicittene skilte seg ut fra nephittene, for de hadde merket seg med rødt i pannen på lamanittenes vis, likevel hadde de ikke raket sine hoder som lamanittene.

5.   Lamanittenes hoder var raket, og de var nakne bortsett fra et skinn som var bundet om deres lender, og også sin rustning som de var iført, og sine buer og sine piler og sine stener og sine slynger og så videre.

6.   Og lamanittenes hud var mørk ifølge det merke som ble satt på deres fedre og som var en forbannelse over dem på grunn av deres overtredelse og deres opprør mot sine brødre - som var Nephi, Jakob og Josef og Sam - som var rettferdige og hellige menn.

7.   Og deres brødre forsøkte å drepe dem, derfor ble de slått med en forbannelse, og Gud Herren satte et merke på dem ja, på Laman og Lemuel og også på Ismaels sønner og ismaelittiske kvinner.

8.   Og dette ble gjort så deres ætt kunne skilles ut fra deres brødres ætt, så Gud Herren derved kunne bevare sitt folk så de ikke blandet seg og trodde på feilaktige tradisjoner som ville føre til at de ble ødelagt.

9.   Og det skjedde at hver den som blandet sin ætt med lamanittenes, bragte den samme forbannelse over sin ætt.

10.   Derfor ble alle som lot seg forlede av lamanittene, oppkalt etter dem, og det ble satt et merke på dem.

11.   Og det skjedde at alle som ikke ville tro på lamanittenes tradisjoner - men trodde på de opptegnelser som ble bragt ut av Jerusalems land, og også på sine fedres tradisjoner, som var riktige, som trodde på Guds bud og holdt dem - ble fra den tid av kalt nephitter, eller Nephis folk.

12.   Og det er de som har ført de sanne opptegnelser om sitt folk, og også om lamanittenes folk.

13.   Nå vil vi vende tilbake til amlicittene igjen, for de fikk også et merke på seg, ja, de satte et merke på seg selv, ja, et rødt merke i pannen.

14.   Slik ble Guds ord oppfylt, for dette er de ord han sa til Nephi: Se, jeg har forbannet lamanittene, og jeg vil sette et merke på dem så de og deres ætt kan være adskilt fra deg og din ætt fra nå av og for evig hvis de ikke omvender seg fra sin ugudelighet og vender seg til meg så jeg kan vise dem barmhjertighet.

15.   Og videre: Jeg vil sette et merke på den som blander sin ætt med dine brødre, så de også blir forbannet.

16.   Og videre: Jeg vil sette et merke på den som kjemper mot deg og din ætt.

17.   Og videre sier jeg at den som vender seg bort fra deg, skal ikke lenger kalles din ætt, og jeg vil velsigne deg og enhver som kalles din ætt, fra nå av og for evig. Og dette var Herrens løfter til Nephi og hans ætt.

18.   Nå visste ikke amlicittene at de oppfylte Guds ord da de begynte å merke seg i pannen. Likevel hadde de gjort åpent opprør mot Gud, derfor var det nødvendig at forbannelsen skulle falle på dem.

19.   Nå vil jeg dere skal forstå at de selv bragte forbannelsen over seg, og på samme måte bringer alle mennesker som blir slått med en forbannelse, selv sin egen fordømmelse over seg.

20.   Nå skjedde det at ikke mange dager etter slaget som ble utkjempet i Zarahemlas land av lamanittene og amlicittene, overfalt en annen av lamanittenes hærstyrker Nephis folk på samme sted som den første hærstyrken møtte amlicittene.

21.   Og det skjedde at en hærstyrke ble sendt for å drive dem ut av deres land.

22.   Nå var Alma selv såret, derfor dro han denne gang ikke ut for å kjempe mot lamanittene.

23.   Men han sendte en tallrik hærstyrke mot dem, og de dro opp og drepte mange lamanitter og drev resten av dem utenfor sitt lands grenser.

24.   Og deretter vendte de tilbake igjen og begynte å opprette fred i landet, og en tid ble de ikke lenger plaget av sine fiender.

25.   Alt dette skjedde, ja, alle disse kriger og stridigheter begynte og endte i det femte år av dommernes regjeringstid.

26.   Og på ett år ble tusener og titusener av sjeler sendt til den evige verden, så de kunne høste sin belønning etter sine gjerninger, enten de var gode eller dårlige, for å høste evig lykke eller evig elendighet ifølge den ånd de valgte å adlyde, enten det var en god eller en dårlig ånd.

27.   For alle mennesker får lønn av ham de velger å adlyde, og dette er ifølge de ord som er fremsagt i profetiens ånd. Derfor skjer det i overensstemmelse med sannheten. Og slik endte det femte år av dommernes regjeringstid.


Forrige	ALMAS BOK, kapittel 3	Neste

Programvare og design © Mormonsbok.com 2001-2021.
Tekstscanning / OCR: Den Norske Misjon v/ T. Norman. Mormons Bok, 2002-oversettelse © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige