ALMAS BOK

Kapittel 14 Forrige | Neste
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63

Alma og Amulek blir kastet i fengsel og blir slått - De troende og deres hellige skrifter brennes med ild - Disse martyrene blir mottatt av Herren i herlighet - Fengslets vegger revner og faller Alma og Amulek blir befridd, og deres forføgere blir drept. Ca. 82-81 f. Kr. (29 vers)

1.   Og det skjedde at etter han hadde sluttet å tale til folket, trodde mange av dem på hans ord og begynte å omvende seg og granske Skriftene.

2.   Men de fleste av dem ønsket å drepe Alma og Amulek, for de var sinte på Alma fordi han hadde talt klart og tydelig til Zeezrom. Og de sa også at Amulek hadde lovet for dem og hadde vist forakt for deres lov og også for deres lovkyndige og dommere.

3.   Og de var også sinte på Alma og Amulek, og fordi de hadde vitnet så klart og tydelig mot deres ugudelighet, forsøkte de å ta dem av dage i all hemmelighet.

4.   Men det skjedde at de ikke gjorde det, men de tok dem og bandt dem med sterke rep og førte dem frem for landets øverste dommer.

5.   Og folket kom frem og vitnet mot dem og bekreftet at de hadde vist forakt for loven og deres lovkyndige og landets dommere og også for alle mennesker som var i landet. Og de hadde også vitnet om at det bare var en Gud, og at han skulle sende sin Sønn blant folket, men han skulle ikke frelse dem. Og mange slike ting vitnet folket om mot Alma og Amulek, og dette fant sted for landets øverste dommer.

6.   Og det skjedde at Zeezrom ble forbauset over de ord som var blitt talt, og han kjente også til de forblindede tanker som han hadde forårsaket blant folket ved sine løgnaktige ord. Og han begynte å bli opprørt i sin sjel ved bevisstheten om sin egen skyld, ja, han begynte å bli innhyllet i helvetes smerter.

7.   Og det skjedde at han begynte å rope til folket og sa: Se, jeg er skyldig, og disse menn er plettfrie for Gud. Og han begynte å gå i forbønn for dem fra den tid av. Men de hånte ham og sa: Er du også besatt av djevelen? Og de spyttet på ham og kastet ham ut og også alle dem som trodde på de ord som Alma og Amulek hadde talt. Og de kastet dem ut og sendte menn for å kaste stener på dem.

8.   Og de samlet deres hustruer og barn, og de som trodde eller var blitt opplært til å tro på Guds ord, lot de kaste på bålet. Og de fant også frem deres opptegnelser som inneholdt hellige skrifter, og kastet også dem på bålet, så de kunne brennes og bli ødelagt av ild.

9.   Og det skjedde at de tok Alma og Amulek og førte dem til martyrstedet, så de kunne være vitne til at de som ble fortært av ild, ble ødelagt.

10.   Og da Amulek så hvilke smerter de kvinner og barn ble utsatt for som ble fortært av flammene, kjente også han smerte, og han sa til Alma: Hvordan kan vi være vitne til denne redselsfulle scene? La oss derfor rekke ut våre hender og bruke den Guds kraft som er i oss, og redde dem fra flammene.

11.   Men Alma sa til ham: Ånden holder meg tilbake fra å rekke ut min hånd, for se, Herren tar dem opp til seg i herlighet, og han tillater at de gjør dette, eller at folket gjør dette med dem, ifølge sine hårde hjerter, så de straffedommer som han skal sende over dem i sin vrede, kan bli rettferdige. Og de uskyldiges blod skal stå som et vitne mot dem og rope kraftig mot dem på den siste dag.

12.   Da sa Amulek til Alma: Se, kanskje de vil brenne oss også.

13.   Og Alma sa: La det skje ifølge Herrens vilje. Men se, vår gjerning er ikke fullført, derfor brenner de ikke oss.

14.   Nå skjedde det at da deres legemer som var kastet i ilden, var fortært, og likeså opptegnelsene som var kastet inn med dem, kom landets øverste dommer og stilte seg foran Alma og Amulek, som var bundet. Og han slo dem med hånden på kinnet og sa til dem: Etter hva dere har sett, vil dere forkynne igjen for dette folk at de skal bli kastet i en sjø av ild og svovel?

15.   Som dere ser, hadde dere ingen makt til å redde dem som var blitt kastet i ilden, heller ikke har Gud reddet dem fordi de var av deres tro. Og dommeren slo dem på kinnet igjen og spurte: Hva har dere å si til dette?

16.   Nå tilhørte denne dommeren Nehors orden og tro, den samme Nehor som slo Gideon ihjel.

17.   Og det skjedde at Alma og Amulek ikke svarte ham, og han slo dem igjen og overleverte dem til tjenestemenn så de kunne kastes i fengsel.

18.   Og da de hadde sittet i fengsel i tre dager, kom det mange lovkyndige og dommere og prester og lærere som var av Nehors tro. Og de kom inn i fengslet for å besøke dem, og de stilte dem mange spørsmål, men de svarte dem ikke.

19.   Og det skjedde at dommeren sto foran dem og sa: Hvorfor svarer dere ikke på det disse menneskene sier? Vet dere ikke at jeg har myndighet til å overgi dere til flammene? Og han befalte dem å tale, men de svarte ikke.

20.   Og det skjedde at de forlot dem og gikk sin vei, men kom tilbake neste dag, og dommeren slo dem igjen på kinnet. Og mange kom også frem og slo dem og sa: Vil dere igjen stå frem og dømme dette folk og fordømme vår lov? Hvis dere har så stor kraft, hvorfor befrir dere ikke dere selv?

21.   Og mange slike ting sa de til dem, skar tenner mot dem og spyttet på dem og sa: Hvordan skal vi se ut når vi er fordømt?

22.   Og mange slike ting, ja, alle mulige slike ting sa de til dem, og slik gjorde de narr av dem i mange dager. Og de lot dem ikke få mat for at de skulle bli sultne, og ga dem ikke vann for at de skulle bli tørste, og de tok også klærne fra dem så de var nakne. Og slik ble de bundet med sterke rep og kastet i fengsel.

23.   Og det skjedde etter at de hadde lidd slik i mange dager (og det var den tolvte dag i den tiende måned i det tiende år av dommernes regjeringstid over Nephis folk) at den øverste dommer over Ammonihahs land og mange av deres lærere og deres lovkyndige gikk inn i fengslet hvor Alma og Amulek var bundet med rep.

24.   Og den øverste dommer stilte seg foran dem og slo dem igjen og sa til dem: Hvis dere har Guds kraft, så befri dere fra disse bånd, og da skal vi tro at Herren vil ødelegge dette folk ifølge deres ord.

25.   Og det skjedde at de alle gikk frem og slo dem og sa de samme ord, helt til siste mann. Og da den siste hadde talt til dem, kom Guds kraft over Alma og Amulek, og de reiste seg og sto på sine ben.

26.   Og Alma ropte og sa: Hvor lenge skal vi tåle disse store plager, O Herre? O Herre, gi oss styrke ifølge den tro vi har på Kristus, ja, så vi kan bli befridd. Og de sprengte repene som de var bundet med, og da folk så dette, begynte de å flykte, for frykten for å bli ødelagt var kommet over dem.

27.   Og det skjedde at deres frykt var så stor at de falt til jorden og ikke nådde frem til fengslets utgangsdør. Og jorden rystet kraftig, og fengslets vegger revnet i to så de falt til jorden, og den øverste dommer og de lovkyndige og prestene og lærerne som hadde slått Alma og Amulek, ble drept da fengslet raste sammen.

28.   Og Alma og Amulek kom ut av fengslet, og de var ikke skadet, for Herren hadde gitt dem kraft ifølge den tro de hadde på Kristus. Og de kom straks ut av fengslet og var løst fra sine bånd. Og fengslet hadde rast sammen, og enhver sjel innenfor fengslets vegger bortsett fra Alma og Amulek var drept, og straks kom de inn i byen.

29.   Nå kom folk som hadde hørt all larmen, løpende i store flokker for å få vite hva årsaken var, og da de så Alma og Amulek komme ut av fengslet og at veggene hadde rast sammen, ble de slått med stor frykt og flyktet fra Alma og Amulek som en geit med sin killing flykter for to løver, og slik flyktet de fra Alma og Amulek.


Forrige	ALMAS BOK, kapittel 14	Neste

Programvare og design © Mormonsbok.com 2001-2021.
Tekstscanning / OCR: Den Norske Misjon v/ T. Norman. Mormons Bok, 2002-oversettelse © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige