VELG KAPITTEL:

AVANSERT SØK
Kapittel 137
LÆRE OG PAKTER, kap. 138

|   Innledning | Mormonsbok.com | Jesu-Kristi-Kirke.no | SisteDagersHellige.no | Kristus.no |

Et syn gitt til president Joseph F. Smith i Salt Lake City, Utah, den 3. oktober 1918. I sin pningstale under Kirkens 89. halvrlige generalkonferanse, den 4. oktober 1918, fortalte president Srnith at han i de foregende mneder hadde mottatt flere guddommelige tilkjennegivelser. En handlet om Frelserens besk til de ddes nder mens hans legeme l i graven, denne hadde president Smith mottatt dagen i forveien, og den ble skrevet ned like etter at konferansen var avsluttet. Den 31. oktober 1918 ble den forelagt rdgiverne i Det frste presidentskap, De tolvs rd og patriarken, og den ble enstemmig godkjent av dem.


1-10: President Joseph F. Smith grunner p det Peter har skrevet og vr Herres besk i ndeverdenen. 11-24: President Smith ser de rettferdige dde forsamlet i paradis og Kristus som virker blant dem. 25-37: Han ser hvordan forkynnelsen av evangeliet ble organisert blant ndene. 38-52: Han ser Adam, Eva og rnange av de hellige profeter i ndeverdenen, og de betraktet sin tilstand som nder fr sin oppstandelse som et fangenskap. 53-60: De rettferdige dde i vre dager, fortsetter sitt arbeide i ndenes verden.


1.   Den 3. oktober 1918 satt jeg p mitt vrelse i dype tanker over Skriftene,

2.   og reflekterte over det store sonoffer som ble utfrt av Guds Snn for verdens forlsning,

3.   og den store og vidunderlige kjrlighet Faderen og Snnen viste ved la Forlseren komme inn i verden,

4.   slik at gjennom hans forsoning og ved adlyde evangeliets prinsipper, kunne menneskeheten bli frelst.

5.   Mens jeg var opptatt av dette, gikk mine tanker tilbake til det apostelen Peter skrev til de frste hellige som var adspredt rundt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia og andre deler av Asia hvor evangeliet var blitt forkynt etter Herrens korsfestelse.

6.   Jeg slo opp i Bibelen og leste fra det tredje og fjerde kapittel i Peters frste brev, og mens jeg leste, gjorde flgende vers sterkt inntrykk p meg, mer enn de noensinne tidligere hadde gjort:

7.   For ogs Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for fre oss frem til Gud, han som led dden i kjdet, men ble levendegjort i nden.

8.   I denne gikk han ogs bort og preket for ndene som var i varetekt,

9.   de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygget. I den ble noen f, det er tte sjeler, frelst ved vann. (1. Peter 3:18-20.)

10.   For derfor ble evangeliet forkynt ogs for dde, for at de vel skulle dmmes som mennesker i kjdet, men leve som Gud i nden. (1. Peter 4:6.)

11.   Mens jeg fordypet meg i disse ting som er skrevet, ble min forstands yne pnet og Herrens nd hvilte p meg, og jeg s hrskarene av de dde, bde sm og store.

12.   Og utallige av de rettferdige nder var forsamlet p ett sted, de som hadde vrt trofaste i Jesu vitnesbyrd mens de levde p jorden,

13.   og som hadde frembragt offer i likhet med Guds Snns store offer og hadde lidd trengsel for sin Forlsers navn.

14.   Alle disse hadde forlatt dette jordeliv urokkelige i hpet om en oppstandelse i herlighet ved Gud Faderens og hans Enbrne Snns Jesu Kristi nde.

15.   Jeg s at de var fylt av glede og lykksalighet og frydet seg sammen fordi dagen da de skulle bli utfridd, var nr for hnden.

16.   De var forsamlet og ventet p at Guds Snn skulle komme til ndeverdenen for erklre at de var lst fra ddens bnd.

17.   Deres sovende stv skulle gjenopprettes til sin fullkomne skikkelse, ben p ben ikledd sener og kjtt, nden og legemet skulle gjenforenes for aldri mer skilles ad, s de kunne motta en fylde av glede.

18.   Mens denne store skare ventet, samtalte med hverandre og frydet seg over timen for sin utfrielse fra ddens lenker, viste Guds Snn seg og kunngjorde frihet for de fangne som hadde vrt trofaste.

19.   Og der forkynte han for dem det evige evangelium, lren om oppstandelsen og menneskehetens forlsning fra fallet og fra personlige synder p omvendelselsens betingelser.

20.   Men til de urettferdige gikk han ikke, og til de ugudelige og uomvendte som hadde levd et urent liv mens de var i kjdet, opplot han ikke sin rst.

21.   Ei heller fikk de som hadde gjort opprr og hadde forkastet de fordums profeters advarsler og vitnesbyrd, erfare hans nrvr eller se hans syn.

22.   Der hvor disse var, rdet mrke, men blant de rettferdige var det fred,

23.   og de hellige frydet seg over sin forlsning og byde kne og anerkjente Guds Snn som sin Forlser og Befrier fra dden og fra helvetes lenker.

24.   Deres ansikter skinte, og utstrlingen fra Herrens nrvr hvilte over dem, og de lovpriste hans hellige navn med sang.

25.   Jeg var sltt av forundring, for jeg forsto at Frelseren tilbragte omtrent tre r av sin virksomhet blant jdene og de som var av Israels hus, og at han anstrengte seg for lre dem det evige evangelium og kalle dem til omvendelse.

26.   Og likevel, til tross for de mektige gjerninger og mirakler han utfrte og den store kraft og myndighet han forkynte sannheten med, var det likevel bare noen f som lyttet til hans rst og frydet seg i hans nrvr og mottok frelse fra hans hnd.

27.   Men hans virksomhet blant de dde var begrenset til den korte tiden mellom korsfestelsen og oppstandelsen,

28.   og jeg tenkte med forundring p det Peter hadde sagt - at Guds Snn forkynte for ndene som var i varetekt, de som tidligere hadde vrt ulydige den gang da Gud ventet tlmodig i Noahs dager - og hvordan det var mulig for ham forkynne for disse nder og utfre det ndvendige arbeide blant dem p s kort tid.

29.   Og mens jeg undret meg over dette, ble mine yne pnet og min forstand ble opplyst, og jeg forsto at Herren ikke gikk personlig for undervise de ugudelige og ulydige som hadde forkastet sannheten,

30.   men se, blant de rettferdige organiserte han sine styrker og utpekte sendebud, ikledd kraft og myndighet, og ga dem i oppdrag bringe evangeliets lys til dem som befant seg i mrke, ja, til alle menneskenes nder, og sledes ble evangeliet forkynt for de dde.

31.   Og de utvalgte sendebud gikk ut for forkynne ndens dag fra Herren og kunngjre frihet for de fangne som var bundet, ja, for alle som ville omvende seg fra sine synder og motta evangeliet.

32.   Sledes ble evangeliet forkynt for dem som dde i sine synder uten kunnskap om sannheten, eller i overtredelse ved forkaste profetene.

33.   Disse ble undervist i tro p Gud, omvendelse fra synd, stedfortredende dp til syndenes forlatelse, Den Hellige nds gave ved hndspleggelse,

34.   og i alle evangeliets vrige prinsipper som de mtte kjenne for kvalifisere seg, s de kunne dmmes som mennesker i kjdet, men leve som Gud i nden.

35.   Og sledes ble det gjort kjent blant de dde, bde sm og store, de urettferdige svel som de trofaste, at forlsning var tilveiebragt gjennom Guds Snns offer p korset.

36.   Og sledes ble det gjort kjent at vr Forlser tilbragte sin tid mens han oppholdt seg i ndenes verden med instruere og forberede de trofaste nder til profetene som i kjdet hadde vitnet om ham,

37.   s de kunne bringe forlsningens budskap til alle de dde som han ikke selv kunne g til p grunn av deres opprr og overtredelse, slik at de gjennom hans tjeneres virksomhet ogs kunne f hre hans ord.

38.   Blant de store og mektige som befant seg i denne store skare av de rettferdige, var fader Adam, Den gamle av dage og alles far,

39.   og vr strlende moder Eva med mange av hennes trofaste dtre som hadde levd ned gjennom tidene og dyrket den sanne og levende Gud.

40.   Abel, den frste martyr, var der, og hans bror Set, en av de store som var i sin far Adams uttrykte bilde.

41.   Noah, som ga advarsel om vannflommen, Sem, den store hyprest, Abraham, de trofastes far, Isak, Jakob, og Moses, Israels store lovgiver,

42.   og Jesaja som forkynte ved profeti at Forlseren ble salvet for forbinde dem som hadde et snderknust hjerte, og for kunngjre frihet for de fangne og pne fengslet for dem som var bundet, var ogs der.

43.   Videre var Esekiel der, han som i et syn ble vist den store dal med trre ben, som skulle ikles kjtt og komme frem i de ddes oppstandelse som levende sjeler,

44.   Daniel, som foruts og forutsa opprettelsen av Guds rike i de siste dager, et rike som aldri mer skulle delegges eller overlates til noe annet folk.

45.   Elias, som var sammen med Moses p forklarelsens berg,

46.   og Malakias, profeten som vitnet om at Elijah skulle komme - han som ogs Moroni talte om til profeten Joseph Smith og erklrte at han skulle komme fr Herrens store og forferdelige dag - disse var ogs der.

47.   Profeten Elijah skulle plante i barnas hjerter de lfter som ble gitt til deres fedre,

48.   og innvarsle det store arbeide som skulle utfres i Herrens templer i evangelieutdelingen i tidenes fylde, s de dde kunne bli forlst og barna beseglet til sine foreldre, for at ikke hele jorden skulle bli sltt med en forbannelse og lagt de ved hans komme.

49.   Alle disse, og mange flere - ja, ogs profetene som var blant nephittene og vitnet om Guds Snns komme - gikk omkring i denne store skare og ventet p sin befrielse,

50.   for de dde hadde betraktet sine nders lange adskillelse fra legemet som et fangenskap.

51.   Herren underviste disse, og han ga dem kraft til komme frem etter at han selv var oppstanden fra de dde, for tre inn i hans Faders rike for der bli kronet med uddelighet og evig liv,

52.   og fra dette tidspunkt fortsette sitt arbeide slik Herren hadde lovet og f del i alle velsignelser som ble forbeholdt dem som elsker ham.

53.   Profeten Joseph Smith og min far Hyrum Smith, Brigham Young, John Taylor, Wilford Woodruff og andre utvalgte nder som var blitt holdt tilbake for komme frem i tidenes fylde for vre med og legge grunnvollen til dette store sistedagers-verk,

54.   herunder byggingen av templene og utfrelsen av ordinanser i dem for de ddes forlsning, disse var ogs i ndeverdenen.

55.   Jeg s at de ogs var blant de edle og store som ble utvalgt i begynnelsen til ledere i Guds kirke.

56.   Ja, fr de ble fdt, mottok de, sammen med mange andre, sine frste leksjoner i ndenes verden og ble forberedt til komme frem i Herrens beleilige tid for arbeide i hans vingrd med frelse menneskenes sjeler.

57.   Jeg s at de trofaste eldster i denne evangelieutdeling nr de forlater jordelivet, fortsetter sitt arbeide med forkynne omvendelsens og forlsningens evangelium gjennom Guds Enbrne Snns offer blant dem som er i mrke og under syndens trelldom i den store verden hvor de ddes nder befinner seg.

58.   De dde som omvender seg, vil bli forlst ved adlyde ordinansene i Guds hus.

59.   Og etter at de har sonet straffen for sine overtredelser og er vasket rene, skal de motta en belnning i overensstemmelse med sine gjerninger, for de er arvinger til frelse.

60.   Sledes ble synet om de ddes forlsning penbart for meg, og jeg brer vitnesbyrd om det, og gjennom vr Herre og Frelser, Jesu Kristi velsignelse, vet jeg at det er sant. Slik er det. Amen.


 
Kapittel 137
LÆRE OG PAKTER, kap. 138

| Tilbake |



Programvare og design © Mormonsbok.com 2001-2005. Scanning / OCR: T. Norman.
Lre & Pakter, norsk 2002-oversettelse, © Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige